2021 var det siste året for det femårige forskingssamarbeidet kalla Nordwit, der nordiske kunnskapsmiljø har forska på ulike sider ved kvinner i teknologi-yrke med midlar frå Nordforsk, som er eit forskingsprogram knytt til Nordisk Ministerråd. Samarbeidet har hatt status som Nordisk senter for framifrå forsking.

Nyleg møttest forskarane frå Vestlandsforsking, Universitetet i Uppsala og Universitetet i Tampere for å samle trådane frå dei fem åra. Seniorforskar Gilda Seddighi representerte Vestlandsforsking på avslutningsmøtet i Uppsala 27.–28. april.

Felles-nordisk nøtt

Utgangspunktet for Nordwit var det mange kallar «det nordiske likestillingsparadokset», altså at ein trass dei nordiske landa si vektlegging av likestilling finn sterk kjønnsdeling på felt som IKT.

Gilda Seddighi, Vestlandsforsking

– Dette er eitt av dei mest kjønnsdelte fagområda vi har i Noreg, seier Seddighi.

Trass mange kampanjar og mykje innsats for å rekruttere kvinner og jenter til IKT-feltet, held kjønnsbalansen fram med å vere ujamn. Problemet gjeld òg mange andre teknologifag.

Ansvar for distriktsdimensjonen

Kjennskapen til områda utanfor dei store byane var vesentleg for Vestlandsforsking i dette samarbeidet. Hilde G. Corneliussen har leidd Nordwit si forsking på kvinner sine teknologikarrierar i rurale strøk – altså på stader som Sogndal, Førde eller Måløy, utanfor dei store byane. Forskarane brukte Sogn og Fjordane som hovudområde, og definerte dei relevante yrka som teknologirelatert forsking, -utvikling og -innovasjon.

– Vi intervjua til dømes kvinner som ikkje hadde utdanning og yrke som ikkje tradisjonelt handla om teknologi, men der teknologien har gjort eit inntog i seinare tid, utdjupar Seddighi, og nemner e-helse, velferdsteknologi og digitale humaniora-fag som døme.

Kvinner finn vegen til teknologiyrke på andre måtar

– Eitt av dei mest spennande funna våre var at kvinner finn ukonvensjonelle vegar inn i teologiutdanning og -arbeid, seier Seddighi. Desse vegane er ofte lite synlege, både i statistikk om IKT-arbeid og for dei som jobbar med tiltak for at kvinner skal utgjere ein større del av studentane på teknologiutdanninger.

Medan mennene oftast kjem inn ved å søkje seg til vanlege teknologiutdanningar, kjem altså dei kvinnelege studentane ofte til faget etter å ha prøvd andre studieprogram. I arbeidslivet viser det seg ofte at kvinnene som har teknologibaserte stillingar, har ei anna utdanning i botnen.

Bedrifter manglar strategi

Gjennom Nordwit har forskarane kome i dialog med teknologirelaterte verksemder i privat og offentleg sektor. Eit interessant diskusjonstema for forskarane, var erfaringar kring utfordringar med å rekruttere kvinner til teknologirelaterte stillingar.

Eitt av dei mest interessante funna var at arbeidsgjevarane sjeldan har ein strategi for å auke kvinnene si deltaking i teknologirelatert arbeid.

– På grunn av mangelen på rammer rundt dette arbeidet, kan verksemdene altså fritt forhandle om det faktisk er noko behov for å oppnå kjønnsbalanse i teknologirelaterte stillingar, seier Seddighi.

Forskarane Hilde G. Corneliussen og Carol Azungi Dralega feira stort då tildelinga av midlar til Nordwit vart kjent i 2016. Foto: Øyvind Heimset Larsen

Formidling og nettverk

Gjennom dei fem åra har tre seniorforskarar ved Vestlandsforsking vore involvert i Nordwit: Hilde G. Corneliussen, Gilda Seddighi og Carol A. Dralega. Kunnskapsgrunnlaget frå Nordwit har gitt grobotn til å utvikle nye prosjekt. Blant desse finn vi Kvinneløftet Digital (RFF Vest), ei vidareføring av Kvinneløftet FixIT (Forskingsrådet) der målet er å stimulere til handling for å rekruttere fleire jenter og kvinner til feltet teknologi-driven innovasjon i Sogn og Fjordane og Hordaland. Forskarane utvikla ein digital rettleiar, eit hefte og heldt fleire kurs og føredrag.

Forskarane har òg hatt stor nytte av å knyte nye kontaktar i regionen.

– I desse fem åra har vi samarbeidd med regionale innovasjonsaktørar som Teknoløft, Kabis og IT-Forum Vest, seier Seddighi. Ved å publisere vitskaplege artiklar og dele forskingsfunna sine på internasjonale konferansar, har forskarane òg utvida nettverket sitt i forskningsmiljø knytt til IKT, arbeidsliv, høgare utdanning, kjønn og e-helse både i og utanfor Norge.