Rapport
Id:
2008-4

Formålet med prosjektet har vært å utrede

  • sannsynlige konsekvenser klimaendringer vil ha på naturskadesituasjonen i kommunene
  • ansvarsfordeling mellom ulike samfunnsaktører når det gjelder forebygging og sikring, inklusive erstatningsansvar og
  • finansiering av forebygging og sikring.

Framtidig sårbarhet avhenger både av endringer i klimaet (temperatur, nedbør, havnivå) og hvordan samfunnet utvikler seg (befolkning, næringsliv, bosetting/bygde strukturer, mentalitet). For å utforske denne kombinerte effekten er det med utgangspunkt i sju casekommuner, Hammerfest, Stjørdal, Ørland, Kristiansund, Lom, Tinn og Fredrikstad, laget lokale klima- og samfunnsscenarier for 2025 og 2060. Sårbarhet for naturskader varierer med region og årstid og kan både øke og avta, men generelt ventes større sårbarhet for skred og flom høst og vinter. Økt mobilitet, forskterket urbanisering og utbygging nær sjøen kan bidra til økt sårbarhet i framtida. Mangel på kompetanse og kapasitet svekker kommunenes forutsetninger for å håndtere disse utfordringene.

Ansvaret for forebygging og sikring er definert, men fragmentert (særlig for skred) og blir etterlevd i varierende grad. Skadefenomener som opptrer med økt intensitet, på nye steder eller til uvante tider av året, framstår som ”nye” naturskadeutfordringer. I slike tilfeller kan manglende kunnskap og oppmerksomhet skape uklarhet.

Dagens todelte naturskadeerstatning gir stor grad av sikkerhet for publikum og bør opprettholdes. Tilskuddsordningene for sikringstiltak (Statens naturskadefond og NVE) fungerer tilfredsstillende, men har for små rammer til å møte behovet. Sikring mot økt havnivå bør  innlemmes i NVEs tilskuddsordning.