I denne artikkelen undersøker vi hvordan klimarisiko blir behandlet i litteraturen som gjelder overgangen fra et fossilt til et fornybart energisystem, som i stor grad har «vær og klima» som energikilde. Vi finner at bidraget fra samfunnsendringer i å skape klimarisiko blir oversett til fordel for bidraget fra klimaendringer. Elektrifisering av transportsektoren og kritiske samfunnsfunksjoner er eksempler på samfunnsendringer som kan øke sårbarheten for klimaendringer og dermed øke klimarisikoen like mye som den isolerte effekten av klimaendringene. Vi finner i tillegg et forenklet syn som dominerer i debatten om hvordan klimaendringene kan påvirke overgangen til et fornybart energisystem. Forenklingen består av for det første å legger stor vekt på positive effekter av klimaendringer (for eksempel økt nedbør gir økt vannkraftproduksjon), og for det andre å begrenser seg til å vurdere effektene av enkeltvise klimahendelser og dermed overse konsekvenser av klimahendelser sammensatt i tid (eks at strømnettet kan bli påvirket av ekstremnedbør etterfulgt av ekstremvind) eller om (eks at tørke i Norge med konsekvenser for vannkraft kan opptre samtidig som vindstille i England med konsekvenser for import av vindkraft). Artikkelen konkluderer med at overgangen til et fornybart energisystem kan øke den fysiske klimarisikoen i samfunnet hvis ikke risikoreduserende tiltak gjennomføres.

Det pågående prosjektet «Creating sustainable renewable energy futures with low climate risks» (SUSRENEW) ledet av Vestlandsforsking og utført i samarbeid med forskere fra NORCE, SINTEF, Institutt for energiteknikk, Høgskulen på Vestlandet, og Aalborg universitet, i samarbeid med en rekke representanter for fornybar energisektoren, som mål å utvikle forslag til strategier og tiltak som skal redusere den fysiske klimarisikoen for et fremtidig fornybart energisystem.