Rapporten presenterer resultatene fra en kartlegging av klimatilpasningsarbeidet i fem utvalgte land: Finland, Tyskland, Storbritannia, Sverige og Østerrike, etter oppdrag frå Miljødirektoratet. Kartleggingen er basert på dokumentanalyse og informantintervju. Alle fem landene har arbeidet systematisk med deres klimatilpasningsarbeid siden tidlig 2000-talle. Internasjonal forskning på klimatilpasning og andre måter å frembringe og utveksle erfaringer med denne delen av klimaarbeidet har vært økende i denne perioden. Likevel har de fem landene utviklet ulik struktur og prosess når det gjelder både planlegging, utførelse og evaluering. Fra gjennomgangen av nasjonale evalueringer og fra oppfølgende intervju er det mulig å identifisere en rekke elementer som fungerer særlig godt i ett eller flere land.

Disse inkluderer:

• Tverministerielle arbeidsgrupper med politisk mandat og ansvar for koordinering av klimatilpasningsarbeidet.
• Systematiske opplegg for involvering av brukere i forankring og utvikling av den overordna politikken for klimatilpasning.
• Høy grad av integrering mellom klimatilpasning og andre sentrale samfunnsmessige oppdrag, slik som bærekraftmålene og reduksjon av klimagassutslipp, forankret i styringsdokumenter og offisielt samarbeid.
• Uttalt policy-syklus som inkluderer regelmessig oppdatering av alle sentrale styringsdokumenter (eks. programmer og strategier), dokumenter for kunnskapsgenerering (eks. risiko- og sårbarhetsanalyser) og evalueringer.
• Systematiske opplegg for måling, rapportering og evaluering. Samtidig er det visse utfordringer som går igjen i flere land. Disse inkluderer:
• Lav politisk prioritering av tilpasning sett i sammenheng med prioritering av klimagass utslippsreduksjon
• «Silo» struktur i både offentlig forvaltning og samfunnet for øvrig som forhindrer effektivt samarbeid og synergi på tvers av sektorer og myndigheter
• Mangel på indikatorer til effektiv måling og evaluering av arbeidet med klimatilpasning

Og så er det noen elementer som fungerer godt i noen land, og mindre godt i andre:

• Mainstreaming av tilpasningsarbeidet
• Kobling av klimatilpasningsarbeidet til arbeidet med FNs bærekraftmål
• Etablering av en klimalov som styringsgrunnlag for klimatilpasningsarbeidet

Til slutt er det noen elementer der landene har valgt ulike løsninger uten at det er noen av løsningen som skiller seg klart ut som gode eller mindre gode:

• Enhet (departement eller direktorat) med det overordna ansvaret for koordinering av arbeidet med klimatilpasning; det avgjørende er at ansvaret for nasjonal koordinering er prioritert og klart definert.
• Valg av mekanisme eller systematikk for integrering av tilpasningshensyn i ulike sektorer; det avgjørende er at spørsmålet om og ansvaret for integrering er prioritert og klart definert.
• Sammensetningen av tverrdepartementale/-direktoratesgrupper for samordning og koordinering av klimatilpasningsarbeidet på tvers av sektorer; det avgjørende er at en slik enhet er etablert, er i funksjon, og har tilstrekkelig myndighet.
• Utvalg av indikatorer for vurdering av arbeidet med klimatilpasning; det avgjørende er at et indikatorsystem er etablert og blir brukt.

I skrivende stund pågår arbeidet med å lage en ny stortingsmelding om klimatilpasning i Norge. Gjennomgangen i rapporten dokumenterer styrker og svakheter i det nasjonale arbeidet med klimatilpasning i de fem studerte landene; innsikter som er nyttig i arbeidet med å videreutvikle arbeidet med klimatilpasning i Norge.