Dybdeintervjuer med husholdninger i Bergen om bidrag til radikal klimaomstilling indikerer at:

1. Den nåværende innretningen av klimapolitikken, som hovedsakelig dreier seg om frivillige tiltak fra husholdninger, er fullstendig utilstrekkelig for å oppnå betydelige utslippsreduksjoner som vil kunne utløses ved å endre nordmenns forbruksmønster og forbruksnivå.

2. Husstandene må stimuleres utover uforpliktende frivillig innsats for å oppnå rask og omfattende reduksjon i klimagassutslipp knyttet til deres forbruksnivå: det må bli vanskeligere, og i noen tilfeller kanskje umulig, å bedrive karbonintensivt forbruk, samtidig som det må bli betydelig enklere og billigere å gjøre klimavennlige valg.

3. Selv om det er betydelige barrierer for at husholdninger skal endre sitt forbruk vesentlig i klimavennlig retning på områdene som går på mobilitet, mat og bolig, kan disse overkommes ved at myndighetene utvikler en klimapolitikk som i langt større grad retter seg inn mot å endre husholdningenes forbruksmønster og – viktigst – forbruksnivå.

Den siste klimameldingen fra 2021 og politiske kommentarer til denne gir dessverre få positive signaler om en endring i norsk klimapolitikk som antydet over, hvor man i større grad utnytter det potensialet som ligger i å redusere forbruksrelaterte klimagassutslipp.