Nytt prosjekt skal insipirere jenter til å velje teknologifag

Oppstartmøte i Teknojenter - alle står i trappa
Ei rekkje institusjonar og verksemder i Sogn er med i Teknojenter, og mange deltok på oppstartmøtet på ViteMeir. Fremst, frå venstre: Torunn G. Hønsi (VF), Trond Eirik Jentoftsen (Hydro), Hans Jakob Reite (HVL) og Øyvind Heimset Larsen (VF). Lengre bak, frå venstre: Jorunn Felde (Sogndal vgs), Marit Haugan Hove (ViteMeir), Åse Neraas (ViteMeir), Hilde G. Corneliussen (VF), Frida Pedersen Bekkestad (Sogn Næring), Gry Høyheim (ViteMeir), Ingrid Steine Bortne (Sogn kommunalt oppgåvefellesskap), Karina Nerland (Sognarådet).

Elles deltok Jørn Stenehjem (DigDir) og Anne Kauppi (Sogn Opplæringskontor) på møtet, men var reiste då biletet vart teke. Tone Skjerdal (HVL), Geir Hansen (Årdal Teknologipark) og Geir Kjetil Øvstetun (Årdal vgs) var forhindra frå å delta på oppstartmøtet. Foto: Idun A. Husabø (VF)

– Vi treng fleire unge som vel utdanningar og yrke knytt til teknologi, og då må vi få fleire jenter inn i teknologifaga, seier Hilde G. Corneliussen. Før jul starta ho og kollega Torunn G. Hønsi opp prosjektet "Teknojenter" saman med ei rekkje samarbeidspartar i Sogn.

For kvar jente som peilar seg inn på teknologifag før ho er tjue, finn du fleire gutar. I fjor utgjorde kvinner 30 prosent av dei som søkte på teknologiutdanningar, medan kvinnene utgjer 20 prosent av arbeidstakarane på feltet. Slik har tala vore i mange år; trass i mange forsøk på å endre kjønnsbalansen, forblir jentene i mindretal.

Har det blitt betre? Her har vi faktisk feila stort, seier Hilde G. Corneliussen ved Vestlandsforsking.

Vi treng å ta skeia i ei anna hand. Men eg er håpefull, for det skal lite til for å få til endring, slår ho fast.

Dreg i gang «Teknojenter»

Ho snakka nyleg til eit rom fullt av representantar for institusjonar i Sogn som ønskjer seg fleire jenter inn i teknologiverda. No går dei saman for å gjere noko.

Prosjektet som starta opp like før jul, har tittelen Teknojenter, som står for «Tverrsektorielt samarbeidsprosjekt for auka rekruttering av jenter til teknologifag». Dei som Vestlandsforsking har med seg, er dei vidaregåande skulane i Sogndal og Årdal, som begge har teknologi som satsingsområde, i tillegg til Høgskulen på Vestlandet, Sognarådet, Sogn Næring, Årdal teknologipark, Sogn Opplæringskontor, Hydro Aluminium, Digdir og ViteMeir.

Hydro, Digdir og ViteMeir

To av partnarane har særleg stor interesse av at det blir rekruttert fleire unge menneske til teknologiutdanningane og i til stillingar hjå dei: Hydro Aluminium i Årdal og Digdir på Leikanger.

– Digdir deler bekymringa om at vi ikkje byrjar tidleg nok med å informere om teknologifag, sa Jørn Stenehjem på oppstartmøtet.

Også regionen sitt eige vitensenter, ViteMeir, er med som støttespelarar. Dei rettar seg mot unge frå barnehagealder til høgskulenivå, og som formidlingsleiar Åse Neraas minte om: Dei når ut til 12-13 000 elevar og lærarar i året.

 

Hilde G. Corneliussen snakkar til møte
Hilde G. Corneliussen er leiande seniorforskar og forskingsleiar for teknologi- og samfunnsgruppa ved Vestlandsforsking. Foto: Idun A. Husabø

 

– Dette er midt i samfunnsoppdraget vårt. Vi bidreg til å skaffe den kompetansen Noreg treng i dag og i åra framover. Vi har spesielt fokus på Sogn og Fjordane – og vi kjem ikkje inn for seint, strålte dagleg leiar Gry Høyheim.

Ei nordisk nøtt

11. desember 2024 møttest representantar for dei ulike organisasjonane til eit oppstartmøte på ViteMeir på Kaupanger. Fleire delte bekymringar rundt bordet om at ein ikkje byrjar tidleg nok med å informere om teknologifag.

Leiande seniorforskar Hilde G. Corneliussen, som i fjor gav ut fagbok om kjønn og IT på forlaget Palgrave, har i mange år forska på det nordiske paradokset knytt til at eit elles svært likestilt samfunn som vårt, ikkje maktar å rekruttere jenter til teknologifaga, slik at ubalansen i kjønn varar ved.

Kvinner som jobbar med IT, har gått ein stor omveg

I presentasjonen sin samanlikna ho teknologiutdanningar med hus på høge pålar, og forklarte at jentene får ei «trapp» opp dit viss dei har vener og familie med bakgrunn i teknologi. Skule og media er òg viktige trinn.

Stereotypiar om at slike utdanningar og jobbar passar best for menn, er blant det som gjer at huset står så høgt for jenter, forklarer ho.

Forskaren ser fram til å ta fatt på eit konkret, tverrsektorielt samarbeid som kan tenne ei gnist for teknologi hjå jenter og kanskje peile dei inn på ein kurs dei elles ikkje ville ha vurdert.

Hilde G. Corneliussen snakkar til forsamling om jenter og teknologi
Spesialfeltet til Hilde G. Corneliussen er kjønn, mangfald og teknologi. I 2024 gav ho ut ei fagbok om temaet på forlaget Palgrave. Foto: Idun A. Husabø

Vi vil inspirere og støtte jenter til å utforske teknologi og realisere det fulle potensialet sitt innafor dette feltet, seier Corneliussen.

Arbeidsmiljøet må vere inkluderande

Hovudmålet med prosjektet er å auke interessa for teknologi blant jenter og oppmuntre dei til å satse på karrierar innan teknologibransjen.

Å få inn fleire jenter og kvinner i teknologiske utdanningar og yrke, vil bidra til å auke mangfald og inkludering i bransjen, seier Corneliussen.

Men skal jenter og kvinner trivast på arbeidsplassar der gutar og menn lenge har vore i fleirtal, er det viktig at arbeidsmiljøet er inkluderande. Dette kjem ikkje av seg sjølv – det må skapast gjennom målretta innsats.

Jentene skal kjenne seg støtta og oppmuntra til å velje realfag og teknologi i skulen, og sjå alle moglegheiter som ligg i arbeidslivet etterpå, understrekar Torunn G. Hønsi, prosjektleiar og forskar ved Vestlandsforsking. Ho er sjølv eit døme på at realfag kan gje interessant arbeidskvardag i Sogn. Slike var det fleire av i møterommet på ViteMeir. Felles for dei var kor nøgde dei var med utdanningsvalet sitt, og vil at fleire jenter skal få augene opp for teknofaga.

Teknologifest og skulebesøk

Workshop for jenter på ViteMeir

7. mars blir det workshop for jenter på ViteMeir. Målgruppa er jenter som går på ungdomsskulen og VG1, i tillegg til lærarar, rådgjevarar og gjerne foreldre, som kan vere ein viktig heiagjeng rundt jentene.

Dagen byr på inspirerande innlegg frå kvinnelege rollemodellar i teknologijobbar eller -utdanningar og teknologirelaterte aktivitetar med fokus på meistring og motivasjon. Saman med deltakarane vil prosjekttgruppa utforske problemstillinga "Kva skal til for at fleire jenter vel teknologifag?".

 

Sogn Næring legg ut fleire detaljar.

Målgruppa for Teknojenter er jenter i alderen 12-18 år, og prosjektet rettar seg mot både skular og utdanningsinstitusjonar.

I første del av prosjektet skal det etablerast ein samarbeidsplattform som Sogn Næring står i spissen for. Samarbeidet vil ta form av nettverksmøte og arbeidsverkstader. Den andre delen av prosjektet går ut på å arrangere rekrutteringstiltak, og det har Sogndal vidaregåande skule ansvar for.

Rektor Jorunn Felde nemner tre typar tiltak som er under planlegging: GirlTechFest, som skal skje i oktober, og skulebesøk der dei vidaregåande skulane kjem til ungdomsskulane i regionen for å inspirere og rekruttere jenter.

Har tru på møte med rollemodellar

Prosjektet skal òg arrangere skulebesøk der jentene får møte kvinnelege rollemodellar frå arbeidslivet, til dømes operatørar frå Hydro, utviklarar frå Digdir eller robotforskarar frå Høgskulen på Vestlandet – kvinner som anten har satsa utradisjonelt frå starten av eller funne ein kronglete omveg til teknologistillingar, slik forsking viser at det ofte er.

Den første workshopen skjer 7. mars på ViteMeir (sjå faktaboks til høgre).

– Kvifor er det viktig at jentene møter rollemodellar?

Alle eg har intervjua om vegen inn i teknologijobbar, legg vekt på det dei fekk av input – at det var viktig for valet deira at dei fekk sjå, høyre eller gjere noko. Dei held særleg fram det å få møte kvinnelege rollemodellar som viser at jenter og kvinner både kan trivast i teknologijobbar og meistre dei, seier Corneliussen.