Tyske Christiane er ved Vestlandsforsking for å lære

jente med ullhue og anorakk i landskap med snø og skog. smiler til kamera
Geograf Christiane Meyer-Habighorst, som denne våren er på gjesteopphald ved Vestlandsforsking, likar seg godt der det er bakkar og snø. (Foto: Daniel Navin Olschewski)

Denne våren er den unge geografen Christiane Meyer-Habighorst ein del av klima- og miljøgruppa ved Vestlandsforsking. Medan ho er i Sogndal, håpar ho å lære mest mogeleg – og få seg mange fine turar på ski.

Med pandemitiltaka bak oss, er forskarverda i ferd med å bli den internasjonale boltreplassen ho var før mars 2020. Midt i februar 2022 kunne såleis tyske Christiane Meyer-Habighorst, geografistudent med mastergrad, realisere ønsket om å få tilbringe nokre månaders Erasmus-finansiert tid ved Vestlandsforsking.

Nyleg møtte ho kollegaene sine til gruppemøte for å presentere seg og bakgrunnen sin. At ho stilte med nybakt banan- og sjokoladekake til alle frammøtte ein måndagsmorgon, blir nedfelt i instituttet sine historiebøker som ei sjeldan og verdsett hending.

Kvinne skjer banankake og ler mens mann står i bakgrunnen og smiler
Christiane si banankake med mørk sjokolade og nøtter går inn i historiebøkene ved instituttet. Foto: Idun A. Husabø

Skreiv artikkel med reiselivsforskar

Christiane har ein mastergrad i geografi og globale endringar frå Universitetet i Freiburg, og er alt godt i gang med ein sentral del av forskarlivet: å publisere vitskaplege artiklar. Yngre forskarar gjer ofte dette saman med erfarne forskarar, og det var slik Christiane kom til å publisere saman med forskingskoordinator Stefan Gössling ved Vestlandsforsking, om temaet luftforureining til sjøs og kva slags politikk som finst på området. Ho er òg undervegs med to andre artiklar, ein om den psyko-sosiale belastninga landbruksaktørar opplever ved å måtte tilpasse seg klimaendringane.

Same syn på klimatilpassing

Då ho møtte klima- og miljøgruppa denne veka, vart fleire merksame på overlapp i tema og forskingsinteresser. Mellom anna er Christiane oppteken av mogeleg urettferd som kan oppstå eller bli forsterka i samband med kommunane si tilpassing til klimaendringane. Ho er oppteken av at endringane vi må gjere for å takle klimaendringane skal henge godt saman med andre aktuelle utfordringar i lokalsamfunna. I masteroppgåva tok ho for seg helsepåkjenningar i byar under hetebølgjer, der eit viktig poeng er å planlegge ut frå sosiale skilnader, ettersom innbyggjarar har ulike føresetnader for å takle ekstrem hete.

Alt saman passar som hand i hanske med det Noradapt gjer på området klimatilpassing, også dei frå ein samfunnsvitskapleg ståstad.

møteromsscene med to kvinner og ein mann, skjerm med deltakarar på veggen
Christiane fortalde om bakgrunnen sin og forskingsområda ho er oppteken av på vekas gruppemøte for klima og miljø. Til høgre for Christiane sit Carlo Aall og Berit Johanne Skogvang. Foto: Idun A. Husabø

Solid bakgrunn

Det som skil 26-åringen frå mange andre gjesteforskarar, er at ho snakkar flytande norsk, etter eit års frivillig arbeid i Bergen då ho var yngre. Til å vere så ny i arbeidslivet har ho òg ein erfaringsbakgrunn som imponerte mange: praksis frå det tyske utviklingsdepartementet og miljøstyresmaktene i delstaten Nordrhein-Westfalen, frivillig arbeid for den tyske miljøorganisasjonen Germanwatch i Bonn og arbeid som forskingsassistent i geografi ved universitetet der ho tok master.

– Christiane sin bakgrunn passar som hand i hanske med den faglege profilen til gruppa vår, seier forskingsleiar Halvor Dannevig. Han meiner òg at erfaringa hennar frå ulike tyske organisasjonar har overføringsverdi til instituttet.

Tenker på doktorgrad

Christiane er interessert i forsking, likar å lære og har difor tenkt på å ta ein doktorgrad. Akkurat kor og når, eller på kva tema, har ho ikkje konkertisert. Kanskje kjem ho over eit tema i forskingsprosjekta NTRANS eller TourRisk, der ho skal utføre forskingsoppgåver i vår.

I mellomtida håpar ho å få nyte snøforholda i Hollekve, der ho alt har vore for å prøve langrennsløypene, bryne seg på klatreveggen i Sognahallen og ete mykje brunost – eit pålegg ho har eit varmt forhold til etter året i Bergen.