Stivandring er en aktivitet som er både er eksponert og påvirkbar for klimaendringer, det merkes allerede i dag. Påvirkningen skjer på flere måter. Mer intens nedbør øker utfordringene knyttet til erosjon. Dette gir allerede i dag økt behov for restaurering av stier, og dette vil bare øke i årene som kommer. Økt gjengroing tar utsikten fra stiene, men enn så lenge skyldes denne gjengroingen først og fremst mindre beitetrykk, selv om tregrensa på sikt sakte kryper oppover fjellet. Naturfarer knyttet til klimaendringene kan øke risikoen ved stivandring – som steinsprang, jordras og flom. Plante-og dyreliv og truede landskapselementer kan bli ekstra utsatt for menneskelig påvirkning som følge av klimaendringer. Ingen ting av det ovennevnte er noen eksistensiell trussel på stivandring, men det vil kreve at vi tilpasser stiene våre og hvordan vi bruker de. Videre er det viktig å understreke at andre endringsdrivere kan ha langt større påvirkning på fremtidens stivandring. Om det er risiko vi er opptatt av vil mengden stivandrere og deres erfaring og kompetanse være viktigere variabler enn klimaendringer isolert. På konferansen for to år siden presenterte vi resultater fra hvordan hytteverter og fotturister i Jotunheimen opplevde klima- og naturendringer, og i tillegg til mindre snø og is var sti-erosjon et tema som gikk igjen. Samvirkningen av flere fotturister og mer intens nedbør vil øke utfordringene med vedlikehold av stier i fremtiden, og kunne stille dugnadsinnsatsen som kreves til stivedlikehold ytterligere under press. I denne presentasjonen vil jeg presentere innsikter innenfor de ulike påvirkningskategoriene nevnt over, basert på et knippe nylig avsluttede og pågående forskningsprosjekter. Dette inkluderer en metode for å identifisere naturområder som er særlig sårbare for samvirkning av klimaendringer og menneskelig påvirkning. Ved å identifisere disse kan kommunene gjøre tiltak i sin arealplanlegging for å hindre at sårbare naturtyper påføres ekstra skade som følge av menneskelig aktivitet. Dette vil også kunne berøre hvordan vi planlegger og etablerer stier. I et nyoppstartet prosjekt, der naturvitere, geologer, samfunnsvitere, redningstenesten og aktører fra reiselivsnringen skal samarbeide, vil vi også se på hvordan klimaendringer påvirker naturfarerelatert risiko ved stivandring. I høyfjellet øker steinsprangfaren som følge av at breer, snø og isfelt smelter bort, samtidig som vi opplever mer intens nedbør. Det mangler imidlertid kunnskap om hvordan utsatte stier kan identifiseres, noe vi vil gjøre i dette prosjektet.