Entity view (Content)
Hva slags konsekvenser har klimaendringene for Norge, og hva kan vi gjøre?
Regjeringens ekspertutvalg for klimatilpasning gjennomført den 11 desember 2025 et innspillsmøte. Noradapt innledet møtet med å gi et innspill som tok utgangspunkt i tre forhold:
1) Den sentrale rollen kommuner og fylkeskommuner er tildelt i klimatilpasningspolitikken, 2) viktigheten av å legge større vekt på rollen disse har som samfunnsutvikler, og 3) viktigheten av å legge til grunn rammeverket for å forstå og beskrive klimarisiko som brukes av FNs klimapanel.
Innspillet kan sammenfattes på følgende måte (se også vedlegg):
1) Risikobildet vil endre seg fra klimarisiko knyttet til ekstremvær og naturfare til økende problemer knyttet til:
- Gradvise endringer og økosystemeffekter
- Konsekvenser i Norge av klimaendringer i andre land
- Omstillingsrisiko utløst av en mer ambisiøs utslippspolitikk som ikke kan reduseres gjennom utslippsreduserende tiltak av aktører som rammes av denne typen risiko
2) Hindringer for klimatilpasning på disse områdene:
- For de konvensjonelle ekstremvær- og naturfarerelaterte formene for klimarisiko er de åpenbart viktigste barrierene for små økonomiske ressurser og for lav administrativ kapasitet i kommuner og fylkeskommuner
- For de nye formene for klimarisiko er kunnskapsmangel om hvordan risikoene arter seg og riskoeierskap den viktigste barrieren
3) De tiltak og endringer som er viktigst for å tilpasse norske kommuner og fylker til framtidige klimaendringer:
- Vesentlig styrking av statlig økonomisk støtte til «beskyttende tiltak» mot værrelaterte naturskadehendelser fra overvann, flom, skred, og tørke – på lengre sikt også skade fra havnivåstigning.
- Øke administrative ressurser til klimatilpasning i kommunene og fylkeskommunene for slik å styrke deres rolle som samfunnsutvikler; det siste særlig med tanke på viktigheten av at fylkeskommunene bistår kommuner som er store i areal og små i innbyggertall.
- Iverksette stortingets to anmodningsvedtak om et kompetanseprogram for kommunesektoren og etablering av regionale klimatilpasningsnettverk.
- Øke langsiktigheten i klimapolitikken forbi år 2100 og inkludere vurderinger omkring mulige vippepunkt-hendelser i nasjonale analyser av klimasårbarhet og klimarisiko.
4) Tilgang til data, insentiver, kunnskap og metoder for å vurdere økonomiske konsekvenser av klimaendringer
- Styrke forskningen på klimatilpasning ved å øke andelen av den samlede forskningen på fornybar energi, energiomstilling, og klima fra dagens 7 %
- Etablere en ordning for klima sominkluderer både utslipps- og tilpasningsdelen av klimaarbeidet etter modell av eksisterende ordninger for tematisk innretta forskningssenter innen petroleum, fornybar energi, kunstig intelligens, og transport.
Resultat av prosjekt:
Entity view (Content)
Hva slags konsekvenser har klimaendringene for Norge, og hva kan vi gjøre?
Regjeringens ekspertutvalg for klimatilpasning gjennomført den 11 desember 2025 et innspillsmøte. Noradapt innledet møtet med å gi et innspill som tok utgangspunkt i tre forhold:
1) Den sentrale rollen kommuner og fylkeskommuner er tildelt i klimatilpasningspolitikken, 2) viktigheten av å legge større vekt på rollen disse har som samfunnsutvikler, og 3) viktigheten av å legge til grunn rammeverket for å forstå og beskrive klimarisiko som brukes av FNs klimapanel.
Innspillet kan sammenfattes på følgende måte (se også vedlegg):
1) Risikobildet vil endre seg fra klimarisiko knyttet til ekstremvær og naturfare til økende problemer knyttet til:
- Gradvise endringer og økosystemeffekter
- Konsekvenser i Norge av klimaendringer i andre land
- Omstillingsrisiko utløst av en mer ambisiøs utslippspolitikk som ikke kan reduseres gjennom utslippsreduserende tiltak av aktører som rammes av denne typen risiko
2) Hindringer for klimatilpasning på disse områdene:
- For de konvensjonelle ekstremvær- og naturfarerelaterte formene for klimarisiko er de åpenbart viktigste barrierene for små økonomiske ressurser og for lav administrativ kapasitet i kommuner og fylkeskommuner
- For de nye formene for klimarisiko er kunnskapsmangel om hvordan risikoene arter seg og riskoeierskap den viktigste barrieren
3) De tiltak og endringer som er viktigst for å tilpasse norske kommuner og fylker til framtidige klimaendringer:
- Vesentlig styrking av statlig økonomisk støtte til «beskyttende tiltak» mot værrelaterte naturskadehendelser fra overvann, flom, skred, og tørke – på lengre sikt også skade fra havnivåstigning.
- Øke administrative ressurser til klimatilpasning i kommunene og fylkeskommunene for slik å styrke deres rolle som samfunnsutvikler; det siste særlig med tanke på viktigheten av at fylkeskommunene bistår kommuner som er store i areal og små i innbyggertall.
- Iverksette stortingets to anmodningsvedtak om et kompetanseprogram for kommunesektoren og etablering av regionale klimatilpasningsnettverk.
- Øke langsiktigheten i klimapolitikken forbi år 2100 og inkludere vurderinger omkring mulige vippepunkt-hendelser i nasjonale analyser av klimasårbarhet og klimarisiko.
4) Tilgang til data, insentiver, kunnskap og metoder for å vurdere økonomiske konsekvenser av klimaendringer
- Styrke forskningen på klimatilpasning ved å øke andelen av den samlede forskningen på fornybar energi, energiomstilling, og klima fra dagens 7 %
- Etablere en ordning for klima sominkluderer både utslipps- og tilpasningsdelen av klimaarbeidet etter modell av eksisterende ordninger for tematisk innretta forskningssenter innen petroleum, fornybar energi, kunstig intelligens, og transport.
Resultat av prosjekt: