Vestlandsforsking har gjennomført en spørreundersøkelse blant fylkeskommunalt ansatte og miljøvern- og beredskapsansatte hos fylkesmannen i de tre nordligste fylkene om hvordan de oppfatter status for klimatilpasning i kommunene. Undersøkelsen viser store forskjeller mellom nordnorske kommuner når det gjelder bekymring for klimaendringer og arbeidet med å tilpasse seg disse endringene. Hvor langt kommunene er kommet avhenger blant annet av kommunestørrelse, regionalt samarbeid, kunnskap om klimaproblemet og politiske prioriteringer. Generelt har små kommuner med begrensede administrative ressurser satt klimatilpasning på dagsorden i langt mindre grad enn store kommuner. Med klimatilpasning mener vi tiltak for å redusere negative effekter av at klimaet endrer seg.

Undersøkelsen viser at de nordnorske kommunene i liten grad har koblet klimatilpasning til de to nærliggende politikkområdene energi og reduksjon av klimagassutslipp. Informantene påpeker dessuten at det er langt større press fra statlige myndigheter for å redusere utslipp og iverksette energitiltak enn å ta fatt på arbeidet med klimatilpasning. I den grad kommunene har analysert klimasårbarhet, er dette gjort som en del av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser); og da nødvendigvis avgrenset til ekstremvær og de mer plutselige konsekvensene av klimaendringer (som flom- og skredfare). Spørsmål knyttet til de mer gradvise endringene (f.eks. havnivåstigning og biologisk mangfold) er i enda mindre grad satt på dagsorden i kommunene.

Videre bekreftes tidligere undersøkelser som viser at mangel på administrativ kapasitet på miljøområdet er den viktigste hindringen for at klimatilpasning prioriteres høyere i kommunene. Andre hindringer er mangel på klare statlige retningslinjer og et tydelig regelverk. I tillegg mener mange informanter at manglende politisk prioritering lokalt bidrar til situasjonen. Hensynet til næringsutvikling og det å opprettholde bosettingen får høyere prioritet enn å ta klimahensyn lokalt. Spesielt nevnes satsingen på å få til økt oljeaktivitet i nordområdene som en grunn til at det er vanskelig å få satt i gang klimatiltak.

Basert på en tidligere undersøkelse blant alle landets kommuner utført av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har vi utviklet fire indekser som beskriver hvorvidt kommunene oppgir bekymring for klimaendringer, har analysert klimasårbarhet, har gjennomført tiltak for klimatilpasning og har tilstrekkelig administrativ kapasitet til å arbeide med klimatilpasning. Vi finner for det første en jevnt synkende tendens fra den første til den siste indeksen. For det andre finner vi at nordnorske kommuner samlet sett kommer noe dårligere ut enn landsgjennomsnittet, med størst forskjell når det gjelder vurderingen av administrativ kapasitet til å arbeide med klimatilpasning.

Undersøkelsen er utført som del av utredningen NorACIA, som igjen er en del av Norges oppfølging av Arktisk råd-prosjektet Arctic Climate Impact Assessment.

For mer informasjon kontakt forskningsleder Carlo Aall (991 27 222, caa@vestforsk.no