Det var det.. Konferansen sluttar med god, solid og regionalt prega lunsj på Kviknes Hotell..
Takk til alle som har følgd dette eksperimentet med streaming og sanntids-blogging. Me håpar det har vore til nytte og at teknologien har fungert bra. Det blir meir slikt i framtida, berekraftig er det og..
Oppsummer frå Stefan Gossling:
Vi har mange valg, men det er ein kulturrevolusjon på gang.
Folk er no i gang med å arbeide med berekraftig reiseliv. Det er ingen land i verden som i dag arbeider so mykje med berekraftig reiseliv.
Vi ser ei klar utvikling frå den første konferansen i 2008 til denne tredje konferansen. Politkken har endra seg, og næringa er i endring.
Vi håpar berekraft vil bli ein naturleg del av nasjonalt regelverk og retningslinjer for reiselivet. I eit 5-årsperspektiv vil dette kome langt.
Takk for fin digital overføring!
Bernt Junger
Neste år bør dei store aktørane sitte i panelet. Olav Thon og Petter Stordalen.
Behov for utdanning. Neppe i dag, men det trengs truleg om 5-10 år.. og så kjem behovet fort..
Hilde C. Solheim:
Bør ha konferanse. Nyttig og viktig med møteplassane. Bør vera fleire som dreg lasset enn berre VF. Bør samordne med andre konferansar.
Reiselivsutdanning er viktig. Mykje er på gang. Dagens utdanning er neppe god nok for framtidas reiseliv.
Bjørn M. Bjerke
Eit nytt/justert studium er viktig. Men viktig å utvikle eit sterkt miljø i staden for fleire svakare.
Også viktig å ha konferanse. Kan vere både regional og nasjonal. Må breiddast og få involvert næringslivet.
Anne Mari Hjelle:
Stavanger har kome langt m ny utdanning, men høgskulane må finne ut av dette sjølve kven som skal stå for kva.
Konferansen er viktig, men bør kanskje samordanst med andre konferansar?
Jan Heggheim: Likte uttrykket "Duty of Care" frå tidlegare i dag. Bør arbeide vidare med styring av berekrafting utvikling. Kan vere mulegheit for berekraktutdanning.
Balestrand summit har vore bra, men burde hatt meir næringsliv. Har levert framlegg om om å kople mot fylkeskom reiselivskonf.
Då er det tid for sluttinnlegg om:
Bør det vere eit utdanning i berekraftig reiseliv?
Bør Balestrand Summit fortsetje i fleire år?
Anne Mari Hjelle
Er det ikkje slik at dei fleste turistane i Norge er norske og frå våre naboland?
Då kan vi t.d. sjå på offentleg kommunikasjon. Her er det stort potensiale for forbetringar. Informasjon og bestilling, kapasitet, samordning mellom ulike transportformer og ruter.. dett er forholdsvis enkle tiltak som kan ha god effekt..
Arne Glenn Flåten:
Reiselivet i Sogn arbeider med ein kampanje for Asia-marknaden. Denne vil nok fortsetje dei næraste åra. I dag er dette nødvendige turistar for næringa, dei kjem også i lågsesongar og er viktige i totaløkonomien.
Med eit nødvendig kommersielt perspektiv er det vanskeleg å gjere endringar før risikoen med nye tiltak er redusert. Derfor er nasjonale retningslinjer viktig for å styre felles utvikling.
Bjerke: Det er lett å seie nei. Det blir lett ein negativ debatt. I staden for å seie nei til nye flyruter, er det betre å dreie marknadsføringmidlar ved å setje krav til at ein minimumsprosent skal brukast i kjernemarknadane nord for Alpane. Og gjerne med vekst over tid.
Dette er betre enn å definere utelukking av land og grupper..
Då kan også alle viktige spelarar trekke i samme retning og få sterkare effektar av satsingane.
Jan Heggheim.
Sogn og Fjordane fylkeskommune vll ta ansvar for sitt område som er Sogn og Fjordane som region. Simuleringsmodellen som har vore vist på konferansen, er svært interessant. Regionalisering av modellen ville vore interessant.
Kan det være et alternativ at Balestrand Summit videreføres som et konsept som tilbys til alle årlige fylkeskonferanser for reiseliv - i hele landet? Slik vil FoU-miljøa komme i tettere dialog med næringsaktører i hele landet.
Georg A: er HSH reiseliv skarpare i kanten enn NHO?
Hilde C. Solheim: HSH er kanskje meir spissformulert. Men det er ingen løysing å berre regulere reiselivet. Dette er større problemstillingar og krev også internasjonalt samarbeid.
Dersom vi vil ha reiseliv og turistar i lengre periodar, må vi t.d. også ha ein anna og meir aksepterande haldning til
f.eks. tyske fisketuristar. Dette er svært lønnsome turistar, men det er mykje motvilje i Norge mot dette produktet. Her er det vitktige diskusjonar og strategiutvikling i skjeringspunktet mellom nye produkt og eit berekraftig reiseliv.
Bjerke: det er forskjell på å barbere seg og skjere av seg haka.. begrensing av flytransport vil kunne ha store konsekvensar. Bedriftene har også behov for transport for å kunne operere effektivt. Problemstilling er kompleks, men det bør kunne vurderast avgifter og regulering.
Oppfølging frå Georg A: kva avgifter? Er bedriftene meir offensive enn NHO Reiseliv??
Bjerke: vi må bruke meir tid på få finne rette løysingar..
Arne Glenn Flåten: NHO Reiseliv må bli meir offensive og vere pådrivarar!
Georg Arnestad: Er det utenkjeleg å strupe flytrafikken? Sstenge flyplassar i periodar?
Arne Glenn Flåten. Nei, det er ikkje utenkeleg.. Regulering av flytrafikken er også i samsvar med eit ønskje i næringa om at turistane blir lenger på kvar stad. Korttidsreisinga kan dempast.
Hilde Solheim: Er reiseliv noko vi skal drive med i det heile? Kva er kritiske føresetnader for dette?
Vi bør også ha fleire Balestrand Summit, men då må deltakinga frå næringa bli betre. det trengs betre arenaer for samhandling mellom reiselivet og FoU-miljøa.
Jan Heggheim, direktør for næringsutvikling i S&Fj.
Etter mange år i næringslivet har han lært at marknaden ikkje alltid veit sitt eige beste. Dei må også forteljast kva som er rett.
Fylkeskommunane engasjerer seg i reiseliv fordi det har store ringverknader i eit utkantfylke. Sogn og Fj har fått ny reiselivsplan. S&Fj skal no satse på kortreiste gjester, ikkje langreiste. Korleis gjere dette i praksis?
I nye prosjekt skal det alltid stillast spørsmål om prosjektmåla er i tråd med reiselivsplanen.
I bestillinga til Innovasjon Norge (midlane til bedriftsutvikling kjem via fylkeskommunane) vil dei setje krav til at bedriftene må gjennomføre miljøtiltak for å kunne få tilskott til investeringar og utvikling.
Anne Mari Aamelfot Hjelle.
Opplevingsreiselivet er det viktige framover. Dette er også ein sentral del av eit berekraftig reiseliv. Kultur og reiseliv også ein integrert del.
Merkeordningar er viktig. DNT har arbeidd lenge for å bli sertifisert. Dei er miljøfyrtårnsertifiert. Denne må stadig haldast levande.
Heilt essensielt å utvikle ein felles haldning til berekraft i eit område. Og ikkje lag eit nytt sertifiseringssystem i tillegg til det som alt finst.
Må stille krav om å vere miljøsertifisert for å få tilskott frå offentlege finansiørar.
Fellesgodefinansiering er viktig for DNT. Dei vil gjerne delta i dette, og ønskjer å delta i nytenking for å få ei fungerande løysing. Men den må ikkje gå ut over allemannsretten.
Bjørn M. Bjerke, NHO reiseliv,
Alle gode krefter må bidra til å få etablert sentrale retningslinjer.. Regulering eller sjølregulering er eit spørsmål. Kombinasjon truleg av det gode. Tilby gode verktøy kombinert med sentrale retningslinjer..
Sertifisering er viktig. Mange kjedehotell er sertifisert med eigne resursar. Dei små felle utanfor. ENNOVA kan kanskje vere eit verkemiddel. Vanskeleg i dag, men kan kanskje utviklast? Kanskje koplast med verkemiddel hjå fylkeskommuane som både har tilskott til destinasjonsselskapa og er premissleverandør i regionalt og lokalt planarbeid.
Bedriftene må ikkje behøve å bruke det meste av tida til å springe etter finasiering.
Arne Glenn Flåten: «Veit de kor mange fly det går mellom Oslo-Bergen kvar dag? ... 40 kvar veg! 80 til saman.».
Arne Glenn Flåten, Visit Sognefjord
Reiselivet brukar svært mykje resursar til å få til finansiering av ei rekkje tiltak. Bedriftene har ikkje nok tid til å vinne over alt, og berekraft-problemstillingar kjem langt ned på lista.
Hotellgruppa i Sogn har gjennom fleire år arbeidd for å få til miljøsertifisering av bedriftene. Sertifiseringa må gjennomførast i samarbeid med kommunane. Men kommunane har liten kapasitet og liten evne til å følge opp.
Satsingane er for puslete, det er ikkje nok resursar for å gå gjennomført nødvendige prosessar verken i bedriftene eller i nettverk av bedrifter.
Resursar og statleg styring må aukast.
Hilde Charlotte Solheim, HSH reiseliv:
ja, vi skal setje i gang med mild tvang på nasjonalt nivå.
I dag er det ikkje god nok strategisk leiing på nasjonalt nivå for utvikling av berekraftig reiseliv.
Miljøsertifisering er ein nøkkel. Det må også vere nok administrative resursar for bedriftane for å få gjennomført endring.
Vi kan ikkje løyse problemet med berekrafting utvikling av ein destinasjon før vi løyser problemet med finansiering av fellesgoder på ein destinasjon.
Bernt Junger, Geilo Fjellandsby:
Brukar Petter Northug som eksempel. Han vinn ikkje utan å trene hardt og vil vera best.
Erfaringane frå Geilo og Buskerud er at dei gode prosessane der har starta med eit klart mål og ei haldning. Men dette ser ikkje ut til å vere tilfellet for dei nasjonale utviklingsprosessane. Det må vera tydelegare pålegg om miljøsertifisering, opplæring, kompetanseheving mm for å kunne få tilskott til prosjekt mm
Utfordinga til panelet: myndigheitsinvolvering er eit premiss for at norsk reiselivet skal verte berekraftig i 2025.
I tillegg: Skal me halde fram med Balestrand Summit?
innleiing frå Georg Arnestad:
Ei utfordring å gjere reiselivet meir berekraftig.
Kjernen i det lokale og regionale reiselivsproduktet har stor berekraft i seg sjølv. Natur, opplevingar og lokal mat er produkt som er i samsvar tilrådingar om berekraft..
So er det tid for paneldebatt med
Bernt Junger, rådgjevar hjå Geilo Fjellandsby
Hilde C. Solheim, direktør reiseliv i HSH
Anne Mari Aamelfot Hjelle, assisterande generalsekretær i DNT
Arne Glenn Flåten, leiar i Visit Sognefjord
Jan Heggheim, fylkesdirektør for næring Sogn og fjordane fylkeskommune
Bjørn M. Bjerke, NHO reiseliv
med Georg Arnestad, Høgskulen i Sogn og Fjordane som debattleiar
Oppsummerande kommentarar frå Marte LV:
- Ønskje om også å kunne sjå effektar av isolerte tiltak
- Felles målutvikling ønskjeleg, men truleg urealistisk
- Korleis gjennomføre sterke nok tiltak? kapasitetsbegrensning på flyplassar?
- Verktøyet noko vanskeleg å få oversikt over
-
- Versjon 2.0 kjem med betre forklaringar og meir bakgrunnsstoff
Eg er sikker på at Emma Whittlesea frå South West Tourism kan levere ei lang liste med gode forbetringsmåtar. Ho følgde med på heile gruppearbeidet (i hovudsalen). Det same gjorde den amerikanske professoren frå UiS. De bør nok etterspørje innspel frå desse to ikkje-norske deltakarane.
Kommentar frå forskarane:
Utgangspunktet var å utvikle ulike scenarier for norsk reiseliv mot 2025. Under arbeidet med modellen viste det seg å vera svært komplekst å bygge inn eit breitt utval variablar. Td. redusert biodiversitet er vanskeleg å integrere på ein truverdig og handterbar måte. td. CO2-utslepp er vesentleg enklare å handtere. Målet var å utvikle eit verktøy som visualiserer ei problemstillinga som er svært kompleks og kraftige tiltak må til for å snu utviklinga.
Vidare bruk:
- Nye supplerande variablar kan forbetre modellen.
Korleis bruke modellen vidare?
- Kan modellen blir gjort tilgjengeleg for fleire? Burde vera nyttig å la fleire setje seg inn i den, teste den og komme med kommentarar..
- Bra modell for å skape debatt. før den kan brukast som underlag for avgjerder må datagrunnlaget kvalitetsikrast
- Modellen må kunne brukast i undervisning. Men føresetnadane for simuleringa må gjerast tydeleg og må kvalitetsikrast
Takk til Arne Glenn Flåten for lydforbetringstips!
Kva har deltakarane lærd:
- Simuleringa viser at problemstillinga er meir komplisert enn det dei fleste tenker over
- Artig øving, men ein del av føresetnadane var tildels underlege. Ma. ein konstant vekst i trafikken som påverka resultata sterkt. Det einaste som gjorde utslag var tung skattlegging av reising.
- interessant og lærerik oppleving. Men viser seg å vera vanskeleg å snu utvikinga utan gjennom radikale politiske grep..
Kommentarar frå salen:
- Modellen er viktig, men noko overveldande. Det ville vore bra med meir tid til gruppearbeidet.
- Ein erfaring var at det var vanskeleg å redusere utsleppa.
- Begeistra for ideen, men trengd meir introduksjon til bruk og konsekvensar..
- Gruppene burde få lov å eksperimentere meir med datagrunnlaget
Oppsummering av gruppediskusjonen frå i går:
Gruppene i går gjekk gjennom ein simuleringsmodell for testing av ulike virkemiddel og effektar for klima og miljø.
Og kl 12:00 er det avsluttande paneldebatt med seks sentrale pesonar frå reiseliv, regionale styresmakter og forsking.
Då startar neste og siste bolken:
Scenarier 2025: Oppsummering av gruppediskusjonen frå i gåver med Carlo Aall og Marte Lange Vik frå Vestlandsforsking
Pause med utstillingar. Miljøsertifiseringsordningar og lokal mat..
Framhald i neste bolken.. kl 11.30.
Kva er løysinga? Kvele billigflytrafikken med avgifter eller teknologisk fix med elbilar og biodrivstoff ?
Ein ting er utbygging av offentleg transport, men kva med betre koordinering slik at vi unngår at ferja går 5 min før bussen kjem?
Billigruter medfører og kortare snittopphald
Billigruter medføer og kortare opphanld
Utanlandske turistar i Norge om sommaren omfattar mykje transport. Austlandet hovedinnfallport til heile landet. Rundreiser har i snitt 3 ulike overnattingsstadar.
Konsekvens av marknadsføringa? landskap, reiseruter, spektakulære einskildstadar er hovedelement i marknadsføringa..
Den store transporten og mobiliteten er ikkje i samsvar med måla for ei bærekraftig utvikling.
Dette er i utgangspunktet ikke forenelig med bærekraftighet.... hm.... så hva er det viktigste grepene vi kan foreta nå da?
70 % av veksten i nye turistar til Norge siste 10 år kjem med fly. Nord og Mellom-Europa står for størst verkst. Dvs. turistane frå Europa tek no fly til Norge, truleg stimulert av eksplosjonen i billigruter..
Og av desse 2 millionene, kun 40.000 mennesker kom med oppsatte tog og buss over grensa,... her er det litt å gå på antegeligvis...
2009: 2 mill reiser til Norge. 750.000 med bil og veg. 340.000 bil med ferje, 670.000 fly, 240.000 turbuss, resten buss og tog.
Austlandet klart domineranse innfallsport. Over 60 % av besøkande til Norge. Fly nesten halvparten av dette.
TØI har gjennomført ein analyse basert på gjesteundersøkinga for utanlandske turistar i Norge.
Resultata stemmer med teoretiske simuleringar frå gruppearbeidet i går. Høg avgift på langdistansetransport har god verknad for å få eit meir berekraftig reiseliv.
Ny presentasjon:
Kvar går turiststraumen i Noreg?
Petter Dybedal, forskingsleiar Transportøkonomisk institutt
NCE Tourism Fjord Norway har gjort en superbra jobb så langt. LA oss fortsette å snakke sammen om felles verdigrunnlag.
Tydelegvis mange fellestrekk mellom ulike system, og behov for samarbeid og samordning.
NCE sine seks bud stemmer da veldig overens med hva Norsk Økoturisme tilbyr og fokuserer på?
Hvordan kan sleskaper som vil noe og har grundige og verdibasserte holdninger løftes frem? Norsk Økoturisme. NØ er ferdig rigget til å løfte frem de som VIRKELIG har holdninger, og GJØR noe med det. Trenger vi virkelig enda en sertifisering i dette landet?
Spørsmål frå salen: Er dette eit nytt system parallelt til t.d. Norsk økoturisme-systemet? Svar: Målet er å utvikle eit støttesystem for bedriftene i Fjord-Norge for å utvikle bedriftene i dette området... Men er open for samarbeid med andre, td. Norsk Økoturisme.
Bygger på prinsipp frå kvalitetsystem med målsettingar og tiltak, eigenevaluering og forbetring og oppfølging av avvik. Ser for seg årlege syklusar der bedriftene blir gjennomgått årleg, og der nye bedrifter blir introdusert til systemet og fellesskapen.
Dynamikken i operative kvalitetsystem har vist seg å fungere i andre samanhengar..
The FjordWay er ny satsing og slagord for NCE.. "safe and sustainable".. Skal vere ein arena for å introdusere meir berekraftig praksis og løsyingar.
Presentasjonane kjem i kveld
Dersom du har problem med usynkronisert lyd så bør dette ordne seg ved å laste sida på nytt (trykk på F5).
NCE sitt utgangspunkt: Grunnlaget for berekraftig reiseliv er haldningar og verdiar i den enkelte bedrift. MEN langsiktige utviklingsprosessar. Mange små selskap vil meir enn dei får til. Kostnader med sertifisering er ein barriere. Mange små naturbaserte opplevingsbedrifter slit med å få aksept (formelt..) for det dei faktisk gjer i praksis.
Veldig spennende! Har vi muligheten til å få tilsvarende kunnskap om Norge, nasjonalt og regionalt, og hva vil det koste å bruke et slikt verktøy her hjemme?
DAgens høgdepunkt: "Beyond GPD fetishism"
Gleder meg til å presnetere Høve STøtt og andre Norsk Økotursme bedrifter i Hol Kommune sitt "Grønt Kort" fra og med hausten... Artig å sjå at det også i i UK fungerer i markedet.
Nytt foredrag:
The Fjord Way. Eit berekraftinitiativ med Anders Waage Nielsen, NCE Tourism Fjord Norway
Konklusjon: Frå retorikk til realitet: Treng sterkt leiarskap og innovasjon for å komma vidare. Må ta i bruk verktøy og dokumentasjon, må føre det som i dag er marginalt til å bli hovedretningen i reislivsutvikling. "From Marketing to Management..."
Tilrådingar: Lenger, men ferre reiser. Begrense marknadsføring overseas. Meir oftentleg transport, mindre privatbil. Betre incentiv for å ta i bruk teknologiar for bruk av fornybar energi.
Kanskje Høve Støtt skal herme og lansere ein produkt serie som heitter, Grønn Drøm-opplevelser.... Berre ein tanke
Besøkande frå andre kontinent (over seas) er berre 10% av totale besøk, men klima- og miljøfotavtrykket er svært mykje større..
 |
RT @hildecs: Meget god presentasjon fra Emma Whittlesea, sustainability strategist, South West Tourism, UK #balestrandsummit http://bi ... |
Dette verktøyet om "Footprint" er langt over gjennomsnittet interessant? Er dette noko som kjem til å koste mykje? Eller endeleg eit verktøy flere kan få tatt i bruk, uten å være millioner?
Verktøyet vart spesifisert saman med næringa i 2008 og første versjon ferdig i første halvår 2009.
|
Verkar som engelskmennene er flinkare til å vere turistar i eige nærområde. Kanskje noko vi kan jobbe meir med? #BalestrandSummit |
Verktøyet bygger på nasjonale og lokale data og kan brukast for å utvikle og vurdere klima og miljøeffektar for ulike utviklingsstrategiar og tiltak på destinasjonsnivå.
Dei har utvikla eit verktøy for å måle turistane sine klima og økologiske fotavtrykk. Tourism Footprint Tool
500 bedrifter i South West-regionen er sertifisert for betre miljøtilpassing. Dette er eigentleg skuffande få. Dei hadde rekna med fleire. Korleis få meir fart på aktivitetane? Lovpålegg?
|
Emma Whittlesea frå SouthWestEngland fortel om spennande og gode lokale tiltak for å bli meir berekraftig destinasjon #BalestrandSummit #kxg |
|
Emma Whittlesea frå SouthWestEngland forlet om spennande og gode lokale tiltak for å bli meir berekraftig destinasjon #BalestrandSummit #kxg |
Sør-West Tourism integrerer berekraft i reiselivsutviklinga. Dei arbeider med kunnskapsoppbygging, erfaringsoverføring frå andre regionar og har eigen pris for bærekraftig reiseliv.
Emma startar med ein introduksjon til reiselivsindustrien i Sør-vest England og klimainitiativ frå regionen og reiselivsorganisasjonen.
Første foredrag i dag er i gang: Emma Whittlesea, sustainability strategist, South West Tourism i Storbritannia med fordraget Carbon Management
 |
#balestrandsummit er på agendaen i dag. Det blir en lærerik dag, med massevis av ny kunnskap til en enkel gutt fra fjellet. |
Me tek sikte på å få ut presentasjonane i arkivet også, no.
Da slutter vi for i dag - Ivar Petter overtar bloggstafetten i morgen!
Moment etter spørsmål fra salen: Viktig at forskerene jobber tett MED næringen (aksjonsforskning), og at en bruker FoU til å kvalitetssikre innovasjon i næringen.
Apell fra Danielsen:
1) næringen må bli mer kunnskapsbasert for å lykkes - må bli villig til å ta større risiko; ta i bruk FoU-miljøene og tør å bruke penger på FoU.
2) Vi (Norge) trenger mer penger til reiselivsforskning fremover - dette er en politisk utfordring der både FoU-miljøene og næringen bør være med å påvirke rammebetingelsene.
Omsetjaren sine tilbakemeldingar på scenariomodellen (frå tolke-lyttarane): deltakarane tykte det var spennande, men litt tungt å få tak i innhaldet i modellen. Det vart oppfatta som litt akademisk.
Forskingsrådet:
* Finansierer forskning OG innovasjon. Forskning = innovasjon og nytenking!
* Trenger at reiselivet/næringen jobber tettere med FoU-miljøene.
* Nødvendig med aktiv kobling mellom næring og forskning - nødvendig med initiativ fra næringen og finansiering fra Forskingsrådet og virkemiddelapparatet.
Moment:
* Viktig med direkte kobling mellom næring og foskning.
* Bærekraft og klima blir viktigere fremover.
* Forskingssenteret for berekraftig reiseliv er viktig - trenger penger til forsking; næringen er ikke alltid i posisjon til å finansiere forsking - avhengig av virkemiddelapparatet - men viktig at næringen er oppdragsgiver for mye av fremtidig forskning.
Kristin Danielsen (Forskingsrådet) oppsummerer dag 1 av Balestrand Summit 2010.
Då er det gruppearbeid, som me desverre ikkje klarer å få med oss. Videoen kjem på att til oppsummeringa, og me ynskjer også å få med oss konserten seinare i kveld!
 |
Oops, feilkrediterte sitatene fra Johannes Idsø , Høgskulen i S&Fj's spennede innlegg om kommune- og hotelløkonomi #balestrandsummit |
 |
RT @hildecs: Inntektssystemet premierer ikke næringsutvikling i kommunene , ifølge Johannes Idsø #balestrandsummit Fremmer vi stagnasjon? |
|
Inntektssystemet premierer ikke næringsutvikling i kommunene , ifølge Johannes Idsø #balestrandsummit Fremmer vi stagnasjon? |
Carlo Aall introduserer innledningen til gruppearbeid om Scenario for norsk reiseliv 2025 -det vil foregå arbeid i 4 grupper frem til kl. 17:40 når Kristin Danielsen fra Norges Forskingsråd skal oppsummere dagen - vi er tilbake med liveblogging da! (NB: resultatene fra gruppearbeidene legges frem kl. 11:30 i morgen fulgt opp med paneldebatt i etterkant).
|
Distriksthotell som går m tap, skaper verdier for staten og ansatte, rammevilkår bør bedres. Johannes Idsø #balestrandsummit |
|
@hildecs: Distriksthotell som går m tap, skaper verdier for staten og ansatte, rammevilkår bør bedres. Johannes Idsø #balestrandsummit |
Har sett på reiselivsnæringen som opererer i to markeder (fra 1970 - 2009): lokalt/skjermet (de 11 største byene i Norge) og internasjonal konkurranse (spesialiserte detsinasjoner/steder -
f.eks. Sognefjorden, Voss, Hallingdal. Røros etc.).
Eierkonsentrasjon: Fire av de største hotellkjedene i Norge står for 60% av omsetningen. Kjededannelse i hele næringen. Skistar eier de største skidestinasjonene.
Løft i formell kompetanse: samlet kompetansenivå har gått noe ned, men for de spesialiserte reisemålene har komnpetansen dobblet seg.
Sterke interne koblinger: opplevelses- og kulturaktørne har tettere koblinger mot andre aktører, og har fått en mer sentral rolle i det totale reiselivsproduktet. De er også de mest kunnskapsintensive bedriftene i næringen, og har høyre FoU-aktivitet enn andre reiselivsbedrifter.
Konsentrasjon av reiselivsbedrifter: i spesialiserte reisemål.
Koblingene mellom aktørene er tettest på de spesialiserte reisemålene.
Då skal klippet frå siste innlegg vera på plass!
Tusen takk for tilbakemeldingar alle saman, det var diverre fleire brot på videosendinga første del. Arkivsida har ein god del klipp no, den er diverre ikkje heilt oppdatert, men de kan få med dykk ein del der. Hald gjerne fram med tilbakemelindgar på lyd og video.
Kor breidt breidband har folk? Kanhenda me køyrer for høg kvalitet for linene som folk har heime/på jobb?
Norges reiselivseksport er tredoblet siden 1970, men internasjonale markedsandeler har gått kraftig ned.
Nøkkelbudskap i de foreløpige analysene: Norge taper markedsandeler (pga. rikt og dyrt land), og reiselivsnæringen må bli mer integrert, kunnskaps- og innovasjonsdrevet.
Neste foredrag: Et kunnskapsbasert Norge (forskingsprosjekt), senioranalytiker Anne Espelien, Menon Business Economics.
tidlegare var lyden etter biletet, no er det motsett lyden kjem før biletet. Har hatt fleire stopp i sendinga der det ikkje startar oppatt av seg sjølv.
Beklager, men lyd og/eller bilde faller ut veldig ofte ut, og jeg er ikke på konferansen...
Forstår ikke kommentaren fra Laryssdal. Viser til til presentasjonen fra Johannes idsøe? Hans poeng var vel at verdiskaping er et komplisert begrep, og at hvor verdiskapingen havner ikke er rett fram å fastslå. Noe havner i vertskommunen, noe hos staten, noe til ansatte og noe til eierne. Et annet poeng er at investeringer i hotell i distriktene er det økonomer kaller "sunk kost", og at den eneste fornuftige måten å få tilbake disse investeringene er ved å holde oppe driften og ta ut avskrivninger. Det er slik sett ingen løsning å legge ned bedriften og prøve å selge hotellet. Det var i alle fall slik jeg oppfattet budskapet!
last side på nytt for å få opp video etter pausen
På arkivsida er det no tilgjengeleg nokre klipp, men programmet er såpass endra, at det har vore problematisk å følgje med
Kanskje burde reiselivet be om bedre rammebetingelser fra det offentlige (ref. den økonomiske kompensasjonen i kraftbransjen)?
Johannes Idsø (Høgskulen i Sogn og Fjordane, del av Sustainable Yield-prosjektet). Vanskelig å måle hele bildet ift. verdiskaping i reiselivet i kommuner - bruk av case er kanskje den beste måten. Konklusjon på delprosjekt om verdiskapingen i reiselivet: verdiskapingen er høy, men fordelingen av verdiskapingen er litt spesiell/skjev. Case: Aurland (Aurland Ressursutvikling): eksempel fra Fretheim hotell i Flåm: har skapt verdier for 73, 6 mill, staten har fått 21,6 mill., ansatte 52,7 mill, eieren 0,7 mill. i formuesoverføring til staten og ansatte.
Johannes Idsø (Høgskulen i Sogn og Fjordane, del av Sustainable Yield-prosjektet). En delkonklusjon i prosjektet (ut fra skatteinntekter til kommunen) er at kommunene bør vurdere andre insentiv en økonomisk støtte for å utvikle reiselivet i kommunen (pga. konpensasjonsordninger og liten andel av eiendomsskatten som demper nyinvesteringer og nytilflytting som følge av private investeringer).
Nokon rapporterar om hakking i lyden. Headsettet til Idsø fell av og til ein kort augneblink ut. Det er ikkje ofte, er det nokon som opplever at lyden fell ut med jevne mellomrom og fleire sekund?
|
Er på Balestrand Summit 2010 - årets store seminar om bærekraftig reiseliv #balestrandsummit |
Det var mange, no er det 9
Prosjektet: problemstillinegn er knytte til hvordan en kan øke lønnsomheten i reiselivsnæringen. Det er gjort en analyse av 1200 bedrifter i Fjord Norge (basert på tall fra Brønnøysundregisteret). Omsetningskonsentrasjon for overnatting og servering.
Kor mange er det som følgjer konferansen via nett?
Neste foredrag: Sustainable Yield v/Universitet i Stavanger (del av den nasjonale reiselivsforskningen på oppdrag fra regjeringen/NHD).
Carlo Aall fra forskingssenteret for berekraftig reiseliv spør Bergebakken fra Røros om de jobber med transportutfodringen til-og-fra Røros: Svar: "Bærekraftig transport til og fra Røros er for oss fulle fly (og flere flyginger)".
Røros har også tatt fat i utfordringen ved å se på service- og kunnskapsløft. DE er i gang med verksapskurs og servicekurs (bruker Innovasjon Norge sitt kurstilbud - se:http://www.innovasjonnorge.no/Satsinger/Reiseliv/Kompetanse/Godt-vertskap---et-kompetanseprogram-for-reiselivsnaringen/ ). De lager manualer, og er i ferd med å ta i bruk Innovasjon Norge sitt nettkurs med Røros-innhold (skal være klart i høst).
video skal no vera oppe att i høg kvalitet
Avfallshåndtering er et annet sentralt felt - bruker studenter til kartlegging av status, og har planer for bedre avfallshåndtering.
Forrige gang Røros satset storstilt på å bli et miljøvennlig reisemål (på 1990-tallet), der de også prøvde seg på transportutfordringen (=mindre fly og mer tog til/fra Røros + miljøvennlig transport i Røros), henvendte de seg til et reiseselskap i Tyskland som spesialiserte seg på å selge "irrgrønne" reiseopplevelser, og fikk da følgende svar: Det er tydeligvis miljøvennlig å VÆRE på Røros, men desverre er reisemålet for langt unna våre kunder; miljøbelastningen fra reisen oppveier gevinsten med et miljøvennlig opphold - så vi kan ikke ta inn Røros blant våre produkter.
Lokal mat = sentral utfordring som en har tatt grundig tak i i Røros - har jobbet aktivt med bevisstgjøring av bransjen.
Utfordring i Røros: å få nok sertifiseringskonsulenter til å hjelpe i sertifiseringsarbeidet.
Neste foredrag: Hilde Bergbakken fra bærekraftpiloten Røros.
Ståle Brandshaug kjem snart på att. Viss du har problem med storleiken på Coveritlive kan du laste sida på nytt. Det skal vere i orden no
Innen de kultur- og naturbaserte opplevelsene som Innovasjon Norge fortalte om, så stilte bransjen spørsmålet om hvordan de som driver med motorisert ferdsel i utmark som produkt "er" i forhold til bærekraftmålet. Det kom ikke klart fram i presentasjonen hva svaret på det spørsmålet var.
Transport: mål om 10% reduksjon i forurensing av luft, vcann og land innen 2020. Tiltak: bl.a. økokjøring, nasjonal reiseplanlegger og koordinering, "grønne avgifter"
Næringsaktørene i bransjegruppene skulle selv definere de største utfordringene for sine bransjer, og komme frem til mål og tiltak for hvordan en skal bli mer bærekraftige frem mot 2015.
Ståle Brandshaug har diverre ikkje høve til å godkjenne kommentarar
Legg merke til at statssekretæren sa at bærekraftig utvikling skal få en enda større plass i den bebudede nye reiselivsstrategien fra regjereingen; et arbeid som starter nå og skal vare i ett år.
Endeleg ein politikar som blir på konferansen heile dagen! Flott jobba!
Problemstilling i prosjektet: hvordan skal de ulike bransjegrupenne bli mer bærekraftige mot 2015? (fem bransjegrupper: transport, overnatting, mat/servering, attraksjoner (fornøyelsesparker, alpin-resorts etc.) og mindre aktivitets-/opplevelsesbedrifter.
Kan noen gi tips om hvordan denne dialog-boksen kan åpnes i 100% format. Siste delen av setningene på hver linjen er ikke synlig.
Utgangspunktet for Bærkraftig reiseliv 2015: UNWTO sin definisjon av bærekraftig reiseliv (sustainable tourism) med mijømessige, sosiokulturelle og økonomiske aspekt.
Nest innlegg: erfaringer fra Bærekraftig reiseliv 2015 v/Ingunn Sørnes, Innovasjon Norge.
Ingebrigtsen avslutter med å påpeke at de skal bruke ett år på den nye reiselivsstrategien, og at de er avhengig av innspill fra en rekke miljø og næringsaktører i hele landet. Balestrand Summit og forskingsmiljøet i Sogndal er en viktig del av innspillene knyttet til bærekraft.
Ingebrigtsen viser til Stortingsmedling om samfunnsansvar - der bærekraft er et sentralt område - og til virkemiddel i forhold til bruk av Triple Helix i prosjekt som ARENA og NCE der en kobler næringen, virkemiddelapparatet og forskningsmiljøene. Han påpeker at forskingsmiljøet knyttet til bærekraft i Sogndal (Forskingssenteret for berekraftig reiseliv - Vestlandsforsking og Høgskulen i Sogn og Fjordane) er det fremste i landet - kanskje i Norden, og at den nasjonale reiselivsforskningen med Sustainable Destination Norway 2025 er et viktig nasjonalt forskingsprosjekt.
Halvard Ingebrigtsen (statssekretær, NHD) påpeker at Balestrand Summit er en meget viktig møteplass for det nasjonale arbeidet med å bli mer bærekreftige i reiselivet - spesielt det pågående scenarioarbeidet blir vitktig å se på videre.
Tekniske problem, me gjev beskjed når de kan laste på nytt.
Vi skal sende bilder fra salen utover dagen - lyden skal vi også forbedre.
Har satt volum på maks, men litt lavt fortsatt - går det an å regulere fra Balestrand?
Kan dere justere noe bedre styrke på lyden?
Det er litt vanskeleg å lese foilane - det bør foredragshaldarane vere merksame på :-) Elles er det glitrande å sitte i Oslo og følgje med!
Kan de vise nokre bileter frå salen også?
Da er vi gang - velkommen til Balestrand Summit 2010!!
Kan de ikkje sende litt frå salen og Kvikne/Balestrand også? Er sikkert vakker idag...
Då er me snart klare til overføring, last sida på nytt (F5) når klokka er 13
