COPP utforsker hvordan, og i hvilken grad, samproduksjon av kunnskap endrer det norske klimaforskningssystemet, klimatilpasningspolitikken og energiomstillingspolitikken. Samproduksjon av kunnskap er det som foregår når brukere av kunnskap deltar i kunnskapsproduksjonen, og denne tilnærmingen til forskning fremheves som vesentlig for at samfunnet skal kunne omstilles til bærekraft. Forskningsfinansiører stiller i økende grad krav om brukermedvirkning ved utlysning av forskningsmidler relatert til løsninger på klimaproblemet, fordi det antas at samproduksjon øker sannsynligheten for at ønskede virkninger og effekter av forskningen oppnås.

Samproduksjon av kunnskap gir en rekke fordeler til forskningsprosessen, inkludert økt legitimitet og tilgang til innsikter som ikke ellers vil være tilgjengelige. Samtidig er det få som har undersøkt av konsekvensene av å institusjonalisere samproduksjon av kunnskap ved å gjøre det til et formelt krav i klimaforskningen. COPP vil derfor velge ut og analysere et utvalg av samproduksjonsprosjekter i Norges forskningssystem, inkludert prosjekter med urfolksdeltakere. Fokuset vil være på hvordan  samproduksjonsimperativet påvirker praksisene i hvert prosjekt, samt hvordan det bidrar til endring i regler, normer og kultur innad i forskningssystemet. Dette perspektivet blir supplert med en longitudinell studie av hvordan samproduksjonstilnærmingen har utviklet seg i det nasjonale forskningssystemet over tid. Prosjektet vil videre utvikle og teste et konseptuelt rammeverk for å vurdere resultatene og effekten av å samprodusere klimakunnskap, samt levere retningslinjer for beste praksis og et opplæringsprogram for å utvikle virkningsfulle forskningsprogrammer.

COPP vil fremme forståelsen av hvordan samproduksjon av kunnskap kan bidra til transformative resultater, samt identifisere utilsiktede og uønskede resultater av samproduksjon. Prosjektet vil slik bidra til en transformativ klimaforskningsagenda, samt transformativ klimatilpasning og energiomstilling.