Nøgde med årets klimaomstillingskonferanse

fylkesordførar mann framfor konferansetekst, snakkar til sal
Fylkesordførar Jon Askeland leidde den første dagen av årets konferanse. Foto: Idun A. Husabø

Etter to år med digital utgåve av konferansen #Klimaomstilling, vart det endeleg fysisk konferanse i Sogndal att. Planlegginga har Vestlandsforsking og Noradapt hatt hovudansvaret for. - Eg synst konferansen gjekk strålande. Den vart ei påminning om kor tilfredsstillande det er å samlast i eit rom for å dele kunnskap og diskutere brennaktuelle tema, seier koordinator Tone Rusdal.

Spenninga var stor blant arrangørane etter to år med digital utgåve av konferansen #Klimaomstilling. Ville mange nok melde seg på? Og ville det tekniske fungere, etter to år med konferanse via skjerm? Bekymringane fordufta fort.

Ung kvinne i svart t-skjorte, nokså kort hår. smiler
Tone Rusdal

- Vi arrangørane synst både konferansen og ekskursjonen i forkant gjekk heilt strålande. Vi fekk ei påminning om kor tilfredsstillande det er å samlast i eit rom for å dele kunnskap og diskutere aktuelle tema, seier arrangør Tone Rusdal ved Vestlandsforsking. Ho har hatt ansvaret for å planlegge og gjennomføre to digitale utgåver av konferansen på vegner av Noradapt, Vestlandsforsking og ein brei, regional partnarskap på klimaområdet som inkluderer Noradapt-partnarar som Høgskulen på Vestlandet og Senter for klima og energiomstilling.

Sjå bildekarusell frå konferansen

Spenning rundt deltakartal

Heilt fram til veka før konferansen var det spenning knytt til kor mange som faktisk kom til å delta. Arbeidsreiser såg ut til å sitje lengre inne enn før, og påmeldinga gjekk trått. Men då konferansen starta, kunne arrangementskomiteen slå fast at deltkartalet vart heilt akseptabelt, gitt forholda: Til saman deltok 125 personar på konferansen.

unge menneske står i ein sirkel og snakkar saman inne i sal
Diskusjon i grupper var blant grepa arrangørane prøvde ut for å utnytte det fysiske konferanseformatet. Foto: Idun A. Husabø

- Det er heilt klart blitt vanskelegare å trekke folk enn før, seier Tone Rusdal. Ho trur dei mange digitale konferansane under pandemien har heva terskelen for å reise på fysisk konferanse.

- Mange vegrar seg tydelegvis òg for å binde seg til ein heil konferanse, seier Rusdal.

Ho legg til at sjølv om konferanseformatet i år var fysisk, la arrangørane godt til rette for å reise til og frå Sogndal med klimavenleg kollektivtransport. Ekskursjonen var til dømes lagt opp slik at starttida i Aurland passa for dei som kom frå Bergen eller Oslo med tog eller buss. Konferansen donerer òg ei gåve på 10.000 kr til Regnskogfondet.

Redda av brennheite tema?

At konferansen likevel vart så vellukka for dei som var til stades, skuldast nok både godt arrangør-handverk, litt flaks i valet av tema for årets konferanse og heldige val av innleiarar. Dag 1 handla om matsikkerheit, og innleiarar som Inge Nordang (tidlegare FAO), Arne Bardalen (Nibio), Sissel Rogne (Havforskningsinstituttet) og Anna Birgitte Milford (Nibio) heldt tankevekkande innlegg om global og norsk matsikkerheit og om korleis vi bør ete i framtida for at alle skal få.

Diskusjonspanel med fire vaksne deltakarar som sit, leiar av diskusjonen står. Scene.
Anne Karin Hamre (Vestlandsforsking) leidde ein debatt om matsikkerheit med Sissel Rogne (Havforskningsinstituttet), Inge Nordang (tidlegare FAO), Arne Bardalen (Nibio) og Anna Birgitte Milford (Nibio). Foto: Idun A. Husabø

I ein av parallellsesjonane var biokol, matredding og livsløpsanalysar av matvarer tema, medan kartlegging av giftbomber i lys av klimaendringane, nye råvarer til dyrefôr og småskala grønsaksproduksjon var tema i nabolokalet.

På dag 2 var energiomstilling temaet, og Olav Karstad Isachsen (NVE), Torjus Bolkesjø (NMBU) og Marius Korsnes (NTNU) snakka om viktige problemstillingar knytt til energieffektivisering, omstilling på energiområdet og sosiale verknader av energi- og klimatiltak.

Fleire forskarar frå Vestlandsforsking bidrog med faglege innlegg under årets konferanse. Fredrik Moltu Johnsen, Marta K. Jansen og Torunn G. Hønsi deltok i parallellsesjonane, medan Hans Jakob Walnum heldt eit innlegg på slutten av dag 2 om potensialet for å redusere energibruken i norske hushald.

Kompost, biokol og matredding

Ekskursjonen på konferansen sin første dag gjekk til Aurland, Lærdal og Kaupanger. Deltakarane fekk ei innføring i korleis Sogn Jord- og Hagebruksskule komposterer i stor skala og korleis lærdalsbønder utnyttar det milde klimaet mellom fjella til mellom anna aprikos- og ferskendyrking. Sirkularitet var òg temaet på ViteMeir, der Kristin Myhra Sæterdal delte ut larvebrownies og tørka larvesnacks til nyfikne deltakarar. Påtroppande direktør Dagny U. Alvik i renovasjonsselskapet Simas fortalde om arbeid med kompost, biokol og matredding.

To bønder på åker med traktor snakkar til folk i allversklede på ekskursjon
Ekskursjonen om mat, klima og sirkularitet i Lærdal, der potet- og morelldyrkarane Kari Sigrun Lysne og Ivar Petter Grøtte snakka til eit interessert publikum om tema som aprikos, fersken, flaum og erosjon. Foto: Idun A. Husabø