Norge har 1.7 dekar fulldyrka mark per innbygger. Dette er lave tall i internasjonal sammenheng, og det er synkende. Med dette arealet produserer vi i  dag mat som tilsvarer en selvforsyningsgrad av jordbruksvarer på under 50 % , regnet i kalorier. Den forventede veksten i antall innbyggere i Norge de neste tiårene tilsier at vi må øke jordbruksarealene dersom vi skal opprettholde antall dekar dyrka mark per innbygger. Vestlandsforsking har lagt Statistisk Sentralbyrå sine prognoser for middels befolkningsvekst til grunn og beregnet at for å opprettholde dagens dyrka mark per person i 2050, må vi dyrke opp 95 000 dekar hvert år. Da har en forutsatt at regjeringens mål om å halvere nedbyggingen av dyrka jord pr år blir nådd.  Det tilsvarer en nydyrking per år på mer enn 6 ganger det som ble dyrket opp i 2009.

Men arealene med dyrkbar mark er heller ikke ubegrensete i Norge. Hvis vi dyrker opp 95 000 dekar hvert år, vil vi bruke opp omkring halvdelen av det samlede potensialet for dyrkbare arealer i Norge før det er gått 40 år. Da har vi sett bort fra myr fordi nydyrking av myr innebærer store utslipp av klimagasser.

Et problem er at nydyrking gir dyrka mark av dårligere kvalitet enn det vi har i dag. Det tar mange år og stor innsats å opparbeide god matjord på nydyrket skogsjord. En annen viktig begrensning i potensialet for nydyrking er at den dyrkbare marka for en stor del ligger i ugunstige klimasoner; langt mot nord og høyt over havet. Den jorda vi bygger ned ligger for en stor del i de beste områdene for matproduksjon i landet, der det kan dyrkes korn. Utviklingen vil derfor gi oss en økning i engarealet i forhold til kornareal.

På den andre siden vil klimaendringene gi oss lenger vekstsesong. Analyser Vestlandsforsking har gjort på oppdrag fra KS, viser imidlertid av det er dårlig samsvar mellom nydyrkingsressurser og forventet økning i vekstsesongen i Sør-Norge. Lengden på vekstsesongen vil øke mest på Vestlandet, der det er lite dyrkingsressurser. I fjellområdene i det indre Østlandet, der de største dyrkingsressursene finnes, forventes det langt mindre økning i vekstsesongens lengde. Videre kommer at det fortsatt er stor usikkerhet omkring den samlede effekten av klimaendringer på vilkår for jordbruksproduksjon i Norge. Vi vet for eksempel fortsatt lite om hvordan kombinasjonen av endringer i temperatur, nedbør og fryse/tine forhold kan slå ut  for ulike jordbruksvekster og i ulike deler av landet.

Rapportane kan lastast ned og de finn dei på prosjektsida til prosjektet