Forstudierapport: Arbeidspolitikk for mennesker mellom 50-70 år.

Av:
Rapport
Id:
rapport 2000-6

Forskningsperspektivet for seniorpolitikk ser ut til å være forberedelse til pensjonsalder og lettere utgang fra arbeidslivet, ikke primært tiltak rettet mot fortsatt yrkesaktivitet for seniormedarbeidere. Aldersgruppen 50 – 70 år utsettes for diskriminering, ulike virkemidler benyttes for å skyve ”uønskede” arbeidstakere ut av yrkeslivet og over på trygdebudsjettene ved omstillinger. Ingen har reelle kunnskaper om hva det koster samfunnet å dekke de sosiale og økonomiske konsekvensene. Seniormedarbeidere prioriteres generelt ikke til kompetanseutviklingstiltak når alderen har passert 55 år.

Endringsmestring vil kreve utvikling av:

  • Dokumentasjonsverktøy som likestiller erfaringskompetanse og realkompetanse i felles
    referansesystem.
  • Læringsmiljøer som fremmer samhandling på tvers av alder, utdanningsnivå, fagprofesjon og
    arbeidsoppgaver.
  • Nye pedagogiske metoder som fremmer involvering i stedet for den rene kunnskapsformidling
    dagens pedagogiske metoder fremmer.
  • Kommunikasjonstiltak for involvering, motivasjon og engasjement blant de som berøres.

Regjeringen har signalisert eksplisitt vilje til fornyelse og modernisering av offentlig sektor. Behovet for samhandling mellom privat og offentlig sektor, underbygger nødvendigheten av å bringe seniorpolitikk for arbeidslivet inn som et offentlig satsingsområde med forankring i departementsstrukturen. Et seniorpolitisk sekretariat eller ressursenhet ( 1-2 pers) underlagt AAD, kan være det naturlige tyngdepunkt for en aktiv seniorpolitikk, sett i forhold til de varslede fornyelses- og moderniseringsprosesser i forvaltningen.