Look to Great Britain?

Kommunevalget nærmer seg, og partiene begynner å posisjonere seg med sine utspill. Jeg forsker på lokal klimapolitikk og synes derfor det hadde vært bra om ”klima” kom på dagsorden i valgkampen.

Så langt har jeg ikke sett tegn til at det kommer til å skje. Men tema som kan ha konsekvenser for kommunenes klimaarbeid er allerede på dagsorden. Ett slikt tema er diskusjonen om forholdet mellom stat og kommune. Flere partier har alt signalisert at de ønsker å gi kommunene større spillerom i forhold til statlig styring. Ett interessant utspill i den debatten har kommet fra kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete, som tidligere i vår sa at hun ønsker å dra på studietur til Storbritannia for å lære om hvordan man bedre kan finne balansen mellom styring på statlig, regionalt og kommunalt nivå. Hva er det sannsynlig at hun vil lære av en slik studietur?

Jeg deltok nylig på en verdenskongress i Bonn for kommuner som har startet arbeidet med å tilpasse seg klimaendringer. En av de mer interessante presentasjonene på konferansen var fra en forsker ved Universitetet i Manchester, Dr Jeremy G. Carter, som har sammenlignet erfaringene fra kommuner og deres arbeid med tilpasning til klimaendringer i en rekke land i Europa. Han avsluttet sin presentasjon med å se framover og spesielt ta for seg situasjonen i sitt hjemland, Storbritannia. Hans hovedpoeng var at Storbritannia har startet en rekke reformer som er i ferd med å føre til en nedbygging av kommunenes evne til å håndtere framtidas klimautfordringer. Reformene – som går under betegnelsen ”power to local communities” og har blitt omtalt som ”det mest radikale initiativet for desentraliseringen på hundre år” - legger opp til å fristille kommunene fra en lang rekke statlige føringer. Problemet er bare at kommunene samtidig får langt dårligere økonomiske vilkår, og at resultatet blir en dramatisk nedbygging av den administrative kapasiteten til å drive med planlegging og utviklingsarbeid; den kapasiteten som bl.a. er avgjørende for å forberede lokalsamfunn til et framtidig tøffere klima.

Tilbake til Norge: Selv med våre langt rikere kommuner frykter norske kommuner alt i dag, uten den form for omstilling som er på gang i Storbritannia, at de ikke har tilstrekkelig administrativ kapasitet til å bidra så mye som de gjerne ville i klimaarbeidet. En undersøkelse gjort av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap allerede i 2007, viste dette klart. Kommune-Norge er klar over klimautfordringen og frykter at de kan bli alvorlig rammet av konsekvensene, men de mener samtidig at de på langt nær har den nødvendige kapasiteten til å arbeide med de samme utfordringene.

Så – Liv Signe Navarsete – hvis du reiser til Storbritannia for å lære; ikke ta med deg den delen av lærdommen som gjelder nedbygging av kapasiteten i kommunene til å drive planlegging og utviklingsarbeid! Det ville i tilfelle vært et alvorlig tilbakeslag for kommune-Norges evne til å bidra i klimaarbeidet. Heller bør den kapasiteten økes i norske kommuner, slik blant andre vår fylkesmann Oddvar Flæte har forfektet i den Offentlige utredningen som ble lagt fram i fjor høst om Norges behov for å tilpasse seg klimaendringene.