Land use change is considered necessary for human welfare and the achievement of several of the Sustainable Development Goals. But land use change is also the main cause of the nature crisis, in addition to being amajor contributor to the climate crisis. Furthermore, land use change often results in land use conflict, due to conflicting views and competitive demands for the use of land of different groups of the population. In this sense, land use is ridden with conflicts between competing goals of sustainable development. Enabling sustainable and just land use warrants a fundamental shift in how diverse and competing values are accounted for in decision-making over land use.
The purpose of ‘Enabling land use justice’ is to develop a framework to aid land use planning processes by establishing just principles for weighting and balancing conflicting interests between socio-economic-, environmental-, and justice concerns. The framework will incorporate principles for pluralistic valuations with theories of justice to help capture the dilemmas involved in public planning and trade-offs between different values and interests. By centering on values and justice, the framework will address some of the challenges inherent in land use change processes, including conflicting interests and goals, and help ensure that land use decisions carefully consider both their environmental and social impacts.
We will apply the framework to five Norwegian cases of energy infrastructure development, road construction, and cabin development. We will analyse the knowledge base used in the planning process in each of the cases and evaluate the extent to which justice and value recognition have been considered. The framework will be made practically applicable for use in future land use change processes, thus holding the potential to support achieving society’s ambitious goal of simultaneously reducing biodiversity loss, mitigating climate change and ensuring a just and equitable life for all.
Arbeidet går ut på å utvikle eit teoretisk rammeverk for å analysere dei seks casa i prosjektet. Rammeverket skal legge vekt på rettferd knytt til miljø, klima og energi og kombinere det med det internasjonale naturpanelet (IPBES) sitt rammeverk for pluralistisk verdivurdering.
Karen Richardsen Moberg ved Vestlandsforsking har ansvar for arbeidspakken.
Denne delen av prosjektet er naturvitskapleg og legg vekt på økologi og livsløpsanalyse. Konsekvensutgreiingar inneber ein risiko for skeivheit. I denne arbeidspakka går forskarar gjennom det som er gjort av vurderingar av artar, naturtypar og landskapstrekk i planprosessar, inkludert konsekvensutgreiingar.
Dette inneber å ta i bruk eit NEA-rammeverk (Miljødirektoratet 2023) for konsekvensutgreiing og verdivurdering. Vidare vil forskarane bruke LCA-metode for å supplere arbeidet med klimagassutslepp. Resultata av arbeidspakken inkluderer verdisetting av natur som går inn i arbeidspakke 3 i prosjektet. Samanlikning av vurderingar av biologisk mangfald og LCA-analysar vil bli nytta for å føreslå forbetringar i implementeringa av NEA-rammeverket og NiN-verdisettingssystemet.
Arbeidet er leia av Ross Wetherbee ved Høgskulen på Vestlandet.
Målet med arbeidspakken er å identifisere relasjonelle og utilitaristiske veridar som ulike aktørar legg i landskapa i case-områda som gjennomgår arealbruksendring. Forskarane skal sjå på korleis ulike interesser og verdiar blir vektlagde og balanserte opp mot kvarandre i planprosessane.
Arbeidet er leia av Ragnhild Freng Dale, seniorforskar ved Vestlandsforsking.
Arbeidspakken skal knyte saman resultata frå dei ulike arbeidspakkane, revidere rammeverket for rettferdig arealbruksendring og utvikle eit forslag til policy for tverrsektoriell rettferdig arealbruk, med mål om å endre malen for konsekvensutgreiing og sektorlovgjevinga på området.
I samarbeid med brukarpartnarane vil vi ta i bruk innsiktene frå planprosessane på ulike nivå, til dømes i kommuneplanar i casekommunane.
Arbeidet er leia av prosjektleiar Halvor Dannevig.
