1992-orkanen var det mest ekstreme uværet i nyere norsk historie og så uvanlig at returperioden er beregnet til å være 200 år eller mer - hvis ikke klimaet endrer seg. Skadene var også helt uvanlig store i norsk sammenheng. 50.000-60.000 bygninger ble mer eller mindre ødelagt og 2 millioner kubikkmeter med skog ble vindfelt. En rekke familier fikk hus, hjem og næringsvei helt rasert. Påkjenningene var store for dem som ble mest rammet. Rent økonomisk beløp skadene seg til vel 2 milliarder kroner. Da er egenandeler ved forsikringsskader ikke inkludert og heller ikke økonomiske tap fra driftsproblem. Mangel på elektrisitet ga betydelig driftstap i næringslivet og kriselignede tilstander på institusjoner og i private hjem. Store områder ble mørklagt i flere dager og provisoriske energiløsninger var i bruk enkelte steder i lengre tid. Tilsvarende krisetilstander var ikke opplevd siden den andre verdenskrig.

Langsiktige sosioøkonomiske effekter på de berørte kommunene er ikke åpenbare i dag. Ett unntak er at skogavviklingen i Møre og Romsdal trolig er noe lavere enn det den ellers ville ha vært. I det fylket var det så mye skogskader at over 90 prosent av avvirkningen var vindfall året etter orkanen. I flere andre fylker var det også meget store skogskader. Et hovedproblem var at all den orkanskadede skogen måtte avvirkes akkurat på et tidspunkt hvor prisene var 20-30 prosent lavere av andre grunner. I tillegg hadde de færreste forsikret skogen sin.

På kort sikt førte alt reparasjonsarbeidet til en svak nedgang i arbeidsledigheten i de berørte kommunene en kort periode, men ikke mer enn at arbeidsledigheten sank fra rundt 5 til 4 prosent. Behovet for økt sosialhjelp var også marginal. Den kommunale økonomi og tilbud til innbyggerne ble ikke påvirket registrerbart. Antall konkurser økte ikke mer enn i sammenlignbare kommuner som ikke ble berørt av orkanen. Bosettingen i de orkanberørte kommunene er ikke blitt mindre attraktive enn tidligere og det er ikke flere som har flyttet til eller fra området enn i sammenlignbare kommuner. Disse vurderingene er basert på en analyse av utviklingen mellom 1980 og år 2000 i de 30 mest orkan berørte kommunene og 30 sammenlignbare kommuner.

En viktig årsak til at langsiktige sosioøkonomiske effekter nesten ikke er påvist så langt er at andre forandringer i det norske samfunnet har "dempet" orkaneffektene. Den offentlige og private velstandsøkningen på 1990-tallet har vært meget stor. Bare i løpet av det første året etter orkanen økte de private skattbare formuene i de 30 mest orkanberørte kommunene med 50 prosent mer enn de totale økonomiske skadene som ble registrert i alle de vel 70 kommunene som ble berørt. Den offentlige sysselsettingen har også økt sterkt. En annen viktig årsak til at de langsiktige sosioøkonomiske effektene har vært små, er nasjonale støttetiltak etter orkanen og den solidariske naturskadeforsikring Norge har. Et viktig spørsmål i tiden som kommer er hva som vil skje hvis tilsvarende orkaner kommer oftere og på mer ugunstige tidspunkt. Hovedproblemet kan være at vindskader ikke øker jevnt med hastigheten, men mangedobles. Et annet spørsmål er om sårbarheten til norske lokalsamfunn øker av andre grunner for eksempel på grunn av endringer i norsk distriktspolitikk . Det kan derfor være fornuft å vurdere forebyggende tiltak og hva en bør gjøre for å tilpasse seg mer ekstremt uvær.

Rapporten kan lastes ned i fulltekst fra våre internettsider: rapport7-02.pdf (527.00 K)