Fritiden både som miljøproblem og som løsning på miljøproblemene

Fritidsforbruket står for om lag ¼ av husholdningenes samlede energiforbruk i Norge, det øker mer enn det øvrige forbruket, og det er de mest energikrevende formene for fritidsforbruk som øker mest.

For første gang er det samlede fritidsforbruket i Norge kartlagt. Tre spørsmål er forsøkt besvart: Hva er fritidsforbruk? Hvilke typer fritidsforbruk belaster miljøet minst? Og mest?

Både forskning og miljøpolitikk har vært rettet mot hverdagsforbruket; hverdagsreiser til og fra jobb; hvor og hvordan vi bygger boligen; hvilke energikilder vi velger til å varme opp boligen; miljømerking av varer osv. Liten oppmerksomhet har vært rettet mot miljøbelastningen av det vi gjør i fritiden som feriereiser, besøk til slekt og venner, bruken av elektronisk hjemmeunderholdning osv. Den foreliggende kartleggingen har forsøkt å se på dette.

Tidsbruken på ”hjemmeunderholdning” øker mest
Kartleggingen viser at vi bruker halvparten av fritiden på ”hjemmeunderholdning”. Nesten en tredjedel av vår fritid blir brukt på den moderne elektroniske hjemmeunderholdningen. Lengre reiser med overnatting står for omtrent 15 prosent av tidsforbruket, mens resten av fritiden bruker vi på ulike former for aktiviteter i nærheten av der vi bor. Overraskende er kanskje at vi bruker bare rundt 2 prosent av vår fritid på idrett og trening, inkludert det å være tilskuer på idrettsarrangement.

Feriereiser øker energibruket mest – restaurantbesøk minst
Feriereiser medfører det største energiforbruket og står for 25 prosent av det samlede energiforbruket i fritiden. Mer overraskende er at friluftsliv medregnet hytteturer kommer ut med det nest største energiforbruket (16 prosent), der energiforbruket til å transportere seg til og fra friluftsaktiviteten står for halvparten av dette forbruket. Andreplassen deles med besøk til slekt og venner, der all energibruk gjelder transport. Moderne hjemmeunderholdning har det tredje største energiforbruket (12 prosent).

Regnet per krone er feriereiser den mest energiintensive formen for fritidsforbruk, mens teater, opera og restaurant/kafé er minst energiintensiv. Forskjellen mellom mest og minst er en faktor 10.

Energiintensivt fritidsforbruk øker mer enn det øvrige private forbruket

Den siste forbrukerundersøkelsen viser at kroneforbruk til ”kultur og fritid” økte med 24 prosent fra 2001 til 2005, mot 13 prosent for privat forbruk generelt. Enkelte typer fritidsforbruk har økt svært mye de siste årene. I perioden 2001-2005 har blant annet følgende skjedd: + 29 prosent i gjennomsnittsareal for nybygde hytter i Norge; +37 prosent i antall nordmenn med fritidsbolig i utlandet; +75 prosent i tidsbruk til hjemmedatamaskin; +100 prosent i vekt for import av sportsutstyr +115 prosent i kroner til kjøp av lyd- og bildeapparater og hjemmedatamaskiner; +180 prosent i vekt for import av fritidsbåter. De mest energiintensive formene for fritidsforbruk øker mest. I perioden 2001 til 2005 har det for eksempel vært en stagnasjon i kroneforbruket til restaurantbesøk, men 87 prosent økning i antall utenlands fritidsreiser med rutefly. Tall for 2006 viser en ytterligere økning på 15 prosent i flyreisene til utlandet.

Hvordan kan vi redusere miljøbelastningen?
Tiltak for å redusere miljøbelastningen fra fritidsforbruk kan skje på fire måter: (1) redusere forbruket av de mest problematiske formene for fritidsforbruk – som utenlands flyreiser, (2) gjøre fritidsforbruket mer energieffektivt – som å energimerke utstyret til den elektroniske hjemmeunderholdningen; (3) bruke mer penger på de minst energikrevende formene for fritidsforbruk  - som restaurantbesøk - og tilsvarende mindre penger på de mest energikrevende - som sydentur; og (4) lære ny miljøvennlig praksis i fritida - som å sykle på ferie eller spise økologisk mat på restaurant - for så å ta dette med tilbake i hverdagen.

Prosjektet er gjennomført med støtte fra Norges forskningsråd innenfor programmet ”Rammebetingelser, styringsmuligheter og virkemidler for en bærekraftig utvikling” (RAMBU). Prosjektet er gjennomført av Vestlandsforsking i samarbeid med Statens institutt for forbruksforskning.
For mer informasjon kontakt Carlo Aall , Vestlandsforsking,  57676150/99127222.

Vedlegg  1 og 2: fritidsbruk-vedleggpm.pdf (13.64 K)

Oppslag i Dagsavisen

NRK innslag