CICERO, Econ Pöyry og Vestlandsforsking har på oppdrag fra Klimatilpassingsutvalget sammenstilt kunnskap om hva som kan skje med det norske samfunnet når klimaet blir varmere, og hvordan utfordringene møtes.

Last ned rapporten her.

Rapporten er avgrenset til å referere den forskningen som er gjort på området og det har ikke hørt til mandatet å kartlegge kunnskapshull. En hovedkonklusjon er at den foreliggende forskningen kan tolkes dit at konsekvensene av klimaendringene ikke behøver å bli veldig dramatiske for Norge. Det er imidlertid noen viktige reservasjoner knyttet til en slik mulig hovedkonklusjon, reservasjoner som kan oppsummeres i to punkter:

1. Konsekvenser i Norge av klimaendringer i utlandet er ikke vurdert
2. Mange sårbarhetsanalyser bygger på tepmeraturframskrivninger som trolig er for optimistiske.

Så godt som all forskning omkring klimasårbarhet og klimatilpasning i vårt land er avgrenset til å se på konsekvensene i Norge av klimaendringer hos oss, mens det ikke er forsket på konsekvensene i Norge av klimaendringer andre steder i verden. Eksempler på det siste er konsekvenser for oss hvis den globale matvareforsyningen blir svekket pga. klimaendringer. Norge har en svært åpen økonomi, som gjør Norge sårbart for globale endringer. Det er derfor rimelig å tro at konsekvenser av klimaendringer som skjer utenfor Norges grenser vil medføre store og langt på vei ukjente utfordringer når det gjelder klimatilpasning.

Mange av undersøkelsene om klimasårbarhet som er gjennomført i Norge bygger på moderate temperaturframskrivninger som trolig gir et for optimistisk framtidsbilde. Det henger sammen med flere forhold: At sårbarhetsstudiene gjennomgående legger for få temperaturscenarioer til grunn, at verstefallsscenarioer ikke er tilgjengelige og at klimamodellene trolig har underestimert den globale temperaturøkningen.

• Mange studier gjør bruk av bare ett utslippsscenario og én klimamodell (eller et fåtall slike), og som regel er det valgt scenarioer som ligger ”midt på treet”. Slike studier gir ikke innblikk i hvordan klimaet kan utvikle seg og hvordan konsekvensene kan bli ved andre, men like sannsynlige scenarioer. Det kan man oppnå ved å la sårbarhetsstudiene ta utgangspunkt i et knippe scenarioer basert på ulike klimamodeller, noe som imidlertid er mer kostbart å gjennomføre.
• Temperaturframskrivninger bygger blant annet på forutsetninger om størrelsen på framtidige klimagassutslipp. Det viser seg at utslippsøkningen hittil har vært raskere enn de høyeste utslippsscenarioene. Dessuten har det ikke blitt framstilt temperaturframskrivninger basert på det mest dramatiske utslippsscenarioet fra FNs klimapanel, SRES A1FI (fossil intensive).
• Langt de fleste studiene i Norge tar utgangspunkt i en antakelse om at den globale oppvarmingen ikke blir større enn to grader i gjennomsnitt. Et økende antall internasjonale studier peker på at det kan bli svært vanskelig å nå et slikt mål. Dette henger blant annet sammen med at klimamodellene hittil ikke har tatt godt nok hensyn til tilbakekoplingsmekanismer i naturens metan- og CO2-kretsløp. Eksempler på dette er at global oppvarming kan føre til tining av tundraen med påfølgende økte utslipp av metangass, eller at verdens hav og vegetasjonen på land ser ut til å få svekket evne til å absorbere CO2. Dette er forhold som først vil bli tatt med i neste hovedrapport fra FNs klimapanel. Begge mekanismene vil kunne forsterke den globale oppvarmingen ut over de anslagene klimapanelet har gitt så langt. Dersom den globale gjennomsnittstemperaturen øker mer enn man hittil har antatt, vil det innebære ytterligere temperaturøkning og alvorligere konsekvenser også for Norge.

Rapporten ”Konsekvenser av klimaendringer, tilpasning og sårbarhet i Norge” har med utgangspunkt i tilgjengelig forskningslitteratur, og gitt de viktige reservasjonene som er nevnt over, oppsummert en rekke konsekvenser klimaendringene kan ha for Norge:

• Det norske landbruket kan komme styrket ut av en global oppvarming i form av lengre vesktsesong, men møter samtidig større utfordringer med hensyn til plantesykdommer og skadedyr
• Veksten i de produktive skogområdene vil sannsynligvis øke på grunn av lengre vekstsesong og økt skogareal i fjellområdene, mens skogskader kan komme til å øke
• Klimaet påvirker produksjon og utbredelse av økonomisk viktige fiskeslag, men det er stor usikkerhet om hvilke endringer vi kan forvente
• Norske bygg tåler allerede klimaet dårlig, og kvalitetskontroll blir en viktig del av klimatilpasningen
• Selv om mer nedbør øker mulighetene for å produsere mer vannkraft, kan ikke kapasiteten økes uten å bygge ut magasinkapasitet og sikre dammer
• Økte nedbørmengder og flere intense nedbørepisoder vil føre til et økt press på avløpsnettet
• Varmere klima reduserer behovet for energi til oppvarming, men avhengighet av informasjonsteknologi gjør oss sårbare for strømbrudd
• Dersom klimaet i framtiden byr på mer ekstremvær, stiller dette krav om bedre vedlikehold av norske veier
• Klimaendringene kan få store lokale virkninger på steder med stor væravhengig turistnæring
• Når vi får et varmere klima med mer nedbør, kan Norge måtte forholde seg til helseproblemer som ikke er spesielt store i dag.