Dagens kunnskap om effekter av klimaendringer tilsier at jordbruket i Norge og på vestlandet får nye muligheter, slik som utvida vekstsesong, dyrking av nye vekster og økte avlinger. Men det forventes også utfordringer som økning i sopp og råteproblem og erosjon. Det vi vet mindre om i dag er hvordan følgene av klimaendringer i andre deler av verden kan virke inn på rammebetingelsene for jordbruket på vestlandet. Det er forventet at hetebølger og vannmangel i andre deler av verden kan gi problemer med matproduksjon og påvirke internasjonale matvarepriser og -forsyningssikkerhet. Det kan bety at det blir viktigere enn før å produsere mat i Norge, og at landbruket får bedre betalt for produktene. I tillegg til klimaendringene vil klimapolitikken påvirke rammebetingelsene for jordbruk på Vestlandet. Strengere krav til utslipp av klimagasser kan gi dyrere transport av innsatsfaktorer og produkter. Klimatiltak som karbonbinding og økt produksjon av fornybar energi kan kreve areal og begrense nydyrking.

Hva som blir den samlete effekten av dette er vanskelig å spå, og derfor er det vanskelig å vite hvordan jordbruket bør eller kan tilpasse seg til klimaendringer og klimapolitikk. Effektene av klimaendringer og klimapolitikk vil også slå ulikt ut avhengig av hvordan samfunnsutvikling og politikk på andre områder utvikler seg. En internasjonal utvikling mot en mer regionalisert verden, med større regional og lokal selvforsyning av viktige matvarer, vil for eksempel gi en annen utvikling av jordbruket i Norge enn dagens utvikling mot stadig mer globale markeder og stor internasjonal handel med matvarer. Kan det tenkes at jordbruksnæringen på Vestlandet blir eksportrettet og for eksempel en betydelig leverandør av frukt og bær til den europeiske markedet?  Eller vil husdyrproduksjon basert på utmarksbeite bli en viktig del av norsk selvforsyning i en regionalisert verden der industriland sliter med å brødfø egen befolkning? Eller kan vi få en utvikling der jordbruk bare blir opprettholdt på de beste og mest tilgjengelige arealene, mens utmarka blir prioritert for karbonfangst?

Finnes det tilpassingstiltak og –strategier som er robuste uavhengig av klimapolitikk og ulike scenarier for samfunnsutviklingen? Hvilke politiske virkemiddel er nødvendige for å få til et bærekraftig, klimatilpasset landbruk som bidrar til å nå klimamålene og produksjonsmålene?

Vestlandsforsking skal samarbeide med blant annet Norsk senter for Bygdeforsking og flere forskingsmiljøer i utlandet i utviklingen av et forskingsprosjekt som kan gi svar på disse spørsmålene. Som en del av forprosjektet skal vestlandsforsking intervjue aktører innenfor landbruket om hvordan næringen og landbruksmyndighetene selv vurderer framtidsutfordringene knyttet til klimaendringer.